Publisert 24. oktober 2021 kl. 22:08
– Det er dårlig stilt i hele ABM-sektoren, men jeg vil tro at det er enda dårligere stilt i arkivsektoren, sier Ingrid Nøstberg, arkivar ved Vestfoldarkivet og leder i Arkivarforeningen.
Siden 2012 har det blitt mindre tid til forskning ved museer, arkiver og biblioteker. Det kommer fram i en undersøkelse utført blant Forskerforbundets medlemmer ved museer, arkiver og biblioteker (ABM).
Det er særlig i arkivsektoren at de spurte oppgir at det har blitt mindre tid til forskning. Til sammen 58 prosent opplever at det har utviklet seg til det verre de siste fem årene.
Arkivarer som jobber i statlige arkiver, har gjerne hatt en viss prosentandel av stillingen satt av til forskning.
– Det er primært Arkivverket som har hatt stillinger med forskning. Vi ser der at arkivarer som går av med pensjon ikke blir erstattet. Nye ansettes i stedet i rådgiverstillinger, sier Nøstberg.
Det gjenspeiles også i undersøkelsen:
«l Arkivverket er det bare arkivarer som har rett til å ta ut seks uker pr år til forskning. (…) Dette har stadig blitt snevret inn fordi man nå sjelden ansetter arkivarer og ansetter rådgivere i stedet, selv om de har samme utdannelse», skriver for eksempel en respondent i et åpent svarfelt i undersøkelsen.
– Det er foruroligende at forskningsstillingene i statlig arkiv blir færre og færre. Retten og tiden til forskning er under press, sier Nøstberg.
Jo Rune Ugulen Kristiansen er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Arkivverket. Heller ikke han er ukjent med at fagstillingene har blitt færre.
– Det kan sikkert stemme godt. Det har vært flere runder for å få omgjort rådgiverstillinger til arkivarstillinger, med det er bare ett eksempel på at det har lykkes, og vedkommende har også sluttet.
– Hvorfor er det slik, tror du?
– Det har kanskje vært manglende innsikt i hva de ulike stillingskategoriene inneholder, eller så har det vært en styrt prosess. Jeg kan mistenke det siste. At de ansetter en rådgiver for å få bedre kontroll på hva vi driver med til enhver tid.
Forskerforum har spurt riksarkivar Inga Bolstad om nedgangen i fagstillinger har vært en villet strategi – slik Ugulen Kristiansen lurer på – eller om det skyldes andre årsaker.
– Ja, vi ansetter rådgivere med ulik kompetanse, men det betyr ikke at vi ikke ønsker forskning i Arkivverket. Rådgivere kan også forske, vi har rådgivere med doktorgrad hos oss. Fordelen med disse stillingene er, rent praktisk, at de medfører en fleksibilitet, svarer hun på e-post.
Arkivverket jobber for tiden med en ny forskningsstrategi. Bolstad forteller at strategien er en del av prosessen med å følge opp samfunnsoppdraget, som blant annet handler om å gi forskere tilgang til kildene Arkivverket forvalter. Ledd i dette er at kilder må digitaliseres, og at det må etableres brukervennlige løsninger for dette.
– Arkivverket ønsker å stimulere til mer forskning på arkivfaglige problemstillinger. Dette kan skje gjennom samarbeid med akademia, blant annet om master- og phd-oppgaver, men også ved at vi deltar i eller initierer forskningsprosjekter. For forskningsprosjekter vi deltar i eller initierer ønsker vi at de skal være tverrfaglige og skje i samarbeid med eksterne og gi oss kunnskap som gjør oss i stand til å løse utfordringene vi står ovenfor, særlig knyttet til digitaliseringen.
Ved Arkivverket har arkivarer tradisjonelt forsket på selvvalgte prosjekter. Men inntil den nye forskningsstrategien er på plass, er nye forskningsprosjekter satt på vent. Ugulen Kristiansen er spent på resultatet.
– Det er ikke alle arkivarer i Arkivverket som driver med forskningsprosjekter, men man har hatt mulighet til det. Men nå har ledelsen varslet at det ikke blir noen nye prosjekter inntil ny forskningsstrategi er på plass. De prøver nok å pense forskningen inn på det som ledelsen mener gagner etaten, snarere enn at arkivarer skal drive egne prosjekter ut fra interesse, sier Ugulen Kristiansen.
– Det har vært et uttalt ønske om å koordinere forskningsaktiviteten, framfor at det skal være rom for selvvalgte prosjekter. Jeg har inntrykk av – uten at jeg vet det helt sikkert – at de ønsker å fjerne den muligheten. Men vi vil kjempe for å beholde det, sier han.
– Hva er fordelen med selvvalgte forskningsprosjekter?
– Det går på materialet som finnes i Arkivverket. Det gir innsikt i materialet vi har, og hvordan det kan brukes, og komme til nytte. Det øker kompetansen til de som jobber med det, sier Ugulen Kristiansen.
Han håper fagforeningene får delta aktivt i arbeidet med forskningsstrategien.
– Jeg er urolig for at de som tar avgjørelsene ikke tar tilstrekkelig hensyn til de med forskningskompetanse. Men vi håper å få til en god strategi som både tar hensyn til etatens overordnede strategi og ansattes egne ønsker. Forskerforbundet i Arkivverket har først og fremt et ønske om en både og-holdning, ikke enten eller, sier han.
Men ifølge riksarkivar Bolstad, er det ingen grunn til bekymring:
– Vi har ingen planer om å avvikle ordningen med selvvalgt forskning for de som er omfattet av avtalen» skriver hun til Forskerforum.
I 2019 kom det en NOU med forslag til ny arkivlov. NOUen peker på behovet for forskning i arkivsektoren, og foreslår blant annet å etablere et felles forskningsprogram under Norges forskningsråd.
Siden da har Arkivloven vært til revisjon. Nytt lovforslag, som bygger på NOUen fra 2019, ble sendt på høring for andre gang i oktober 2021. Høringsfristen er 14. januar 2022.
– Det som skrives om forskning er verdt å merke seg. Den erkjenner at det er for lite forskning, sier Ingrid Nøstberg i Arkivarforeningen.
Ifølge undersøkelsen til Forskerforbundet sier 32,5 prosent av de spurte i arkivsektoren at de har forskning og utvikling (FoU) som arbeidsoppgave, mens 55 prosent sier at de ikke har det. I motsetning til arkivarer som jobber i staten, for eksempel i Arkivverket, har arkivarer som jobber i kommunale eller interkommunale arkiv i mindre grad forskning definert i stillingen.
– Burde de ha det?
– Ja, absolutt. Det står i arkivloven at kommunene er ansvarlige for å ta vare på egne arkiver, sier Nøstberg.
– Hva bør gjøres for å øke forskingsaktiviteten i arkivsektoren?
– Man bør gjøre de bevilgende myndigheter oppmerksomme på dette, følge opp forslagene i NOUen, og innføre flere definerte forskningsstillinger, sier hun.
Les også:
