Publisert 23. mai 2019 kl. 11:34
SISTE: Arbeidsstansen er nå opphevet. Mandag var folk tilbake på jobb. Les mer om dette her.
Onsdag gikk verneombud Gary Hoffman til det skritt å beordre arbeidsstans ved studiestedet til Nord universitet i Nesna.
Bakgrunnen er forslaget fra rektor om å legge ned hele studiestedet. Han mener den psykiske påkjenningen til de ansatte ved å gå på jobb er for stor.
– Jeg har sagt at de ikke skal dra på jobb før Arbeidstilsynet har kommet og sett på saken, sier Hoffman til Forskerforum.
Det er rundt 80 personer som jobber ved studiestedet. Hoffman forteller at arbeidsstansen gjelder alle som ikke jobber med å forberede eksamen, som han anslår er 8-10 personer.
Dekan ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Egil Solli, fakultetsdirektør Olav Frigaard og personalsjef Arne Brinchmann dro torsdag til Nesna for å møte verneombudene og de tillitsvalgte. Les mer om møtet her: Campus Nesna forblir stengt på ubestemt tid.
– Hvorfor har du bedt om arbeidsstans?
– Det står i arbeidsmiljøloven at hvis jeg ser en helsefarlig situasjon, kan jeg be om arbeidsstans. Jeg ser jeg en fysisk helsefarlig situasjon, som i mange tilfeller har gått over til å bli fysiske i form av hodepine, manglende søvn, muskelsmerter og alt det som stress utløser, sier Hoffman.
– Hvorfor opplever de dette?
– Det har vært tre år med nedleggelse av Nesna. Vi blir ikke hørt. Det er ingen medbestemmelse. Vi har sendt bekymringsmeldinger og avviksmeldinger om og om igjen, som ledelsen er lovpliktet til å svare på, men de svarer aldri, hevder Hoffman.
Det var i 2016 at daværende Høyskolen i Nesna fusjonerte med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag og ble til Nord universitet. I april i år la fungerende rektor frem en rapport der Nesna ble foreslått nedlagt. Dette skal universitetsstyret avgjøre 26. juni.
– De har stengt kantinen vår, lagt ned studentsamskipnaden og barnehagen og solgt studentboligene. Så skriver de en rapport om at det ikke er attraktivt å være student her. De gjør ting mot oss, og bruker det som argument for å legge ned, sier verneombudet.
– Dette er et siste desperat forsøk på få et eksternt organ til å se på saken. Det er å skrike så høyt som mulig for at man kanskje kan bli hørt, sier han.
– Hva prøver du å oppnå med dette?
– At Campus Nesna skal bestå. At man skal holde seg til fusjonsavtalen, sier Hoffman, og forteller at det står i fusjonsavtalen at Nesna som studiested skulle styrkes.
Om møtet med ledelsen, sa han:
– De vil ha et møte for å høre hva man kan gjøre med situasjonen. Jeg har sagt at det er ingen ting vi kan snakke om. Det har gått for langt. Folk tåler ikke mer. Det blir ingen forhandling før de gir oss tilbake pengene og styrker oss, i tråd med fusjonsavtalen.
– Er det ikke et brudd på spillereglene å legge ned arbeidet på denne måten for å påvirke et vedtak?
– Nei. Det er lovpålagt, det står i arbeidsmiljøloven. Jeg ser dette som en helsefarlig situasjon. De ansatte er psykisk utslitt. Jeg har støtte fra Arbeidstilsynet i Nordland om at jeg har full anledning til å gjøre dette. Selv om det er svært uvanlig, det har kanskje ikke skjedd før.
Nord universitet har sendt ut en pressemelding. Den lyder slik:
«Ledelsen ved Nord universitet fikk like før arbeidsdagens slutt onsdag kjennskap til at verneombudet ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag har beordret stans i arbeidet med øyeblikkelig virkning ved Nord universitet i Nesna.
Verneombudet henviser til arbeidsmiljøloven når han begrunner arbeidsstansen, og oppgir psykiske belastninger som årsak.
Rektor Hanne Solheim Hansen har forståelse for at arbeidssituasjonen på Nesna er krevende i den fasen universitet er i nå.
– Vi skjønner at forslaget til ny studiestedsstruktur gjør situasjonen vanskelig for våre ansatte på Nesna. Vi jobber godt sammen med de tillitsvalgte, og er samtidig opptatt av å ha god dialog med verneombudet.
Ledelsen ved Nord universitet har kontakt med verneombudene for å finne tiltak som kan løse situasjonen.»
Nord universitet er også opptatt av å ta vare på studentene i denne situasjonen.»
Johan Furebotten i Arbeidstilsynet Nord-Norge sier til Forskerforum at de ikke er direkte involvert i saken. Han fikk onsdag kveld en telefon fra ledelsen ved Nord universitet, der de orienterte om saken og spurte om hva Arbeidstilsynets rolle og bidrag i en slik situasjon kan være.
– Det er ingen tvil om at verneombudet kan stanse en farlig situasjon på en arbeidsplass. Men en del klare forutsetninger må oppfylles. Situasjonen må, slik verneombudet forstår den, utgjøre en umiddelbar fare for liv og helse. Det er sentralt, sier han, og fortsetter:
– Hvis det er noe langvarig, er det tid til å gjøre noe med det. Da vil det normalt ikke foreligge noen umiddelbar fare for liv og helse. Da kan man diskutere og samarbeide om måter å stanse en truende utviklingen. Da er det tid til å finne løsninger, og en stans er normalt ikke berettiget.
Furebotten har ingen formening om hvorvidt arbeidstansen er berettiget i dette tilfellet. Men han sier:
– Vi forventer at det er kontakt og dialog mellom arbeidsgiver og verneombud, så man får en gjensidig klargjøring av hva som ligger i en farlig situasjon, og at man utveksler synspunkter, begrunnelser osv. Det vil selvfølgelig være situasjoner der verneombudet er av en annen oppfatning enn ledelsen. Da kan ledelsen ta kontakt med Arbeidstilsynet og anmode om at vi involverer oss for å gjøre en selvstendig vurdering av foreliggende stans. Nå har vi ikke fått noen slik henvendelse. Vi er derfor avventende, og satser på at verneombudet og arbeidsgiver klarer å ordne opp i saken selv.