I rapporten «Akademisk ytringsfrihet», som ble lansert i vår, foreslo et utvalg, ledet av jurist Anine Kierulf, å innføre «formidlingspoeng» i akademia:
Akademikere som skriver kronikker, holder foredrag eller deltar i debatter, bør bli belønnet økonomisk, mener utvalget.
Nå har Klassekampen undersøkt hvilke akademikere som ville dratt inn flest poeng, og dermed mest penger til sine institusjoner. De har bedt analysebyrået Retriever undersøke hvilke norske akademikere som har fått mest mediedekning – gjennom egne tekster og siteringer – i perioden 2012 til 2022. Utvalget gjelder 75 profilerte akademikere fra ti ulike fagfelt.
Statsviter og valgforsker Bernt Aardal topper listen med 2433 medieoppslag de siste ti årene.
– Å være i offentlighetens søkelys er ikke nødvendigvis det samme som å drive med formidling av forskning, sier han til avisen.
I dag er han professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har en bistilling ved Institutt for samfunnsforskning.
Han er ikke overrasket over topplasseringen.
– Det er ganske enkelt: Jeg er valgforsker og kommenterer mange meningsmålinger – det kan komme opp i ti stykker i måneden. Valgforskning er et tema som mediene er veldig opptatt av. Interessen har sine bølgetopper knyttet til valgår – og det er annethvert år.
Blant andre på listen er medieviter jurist Cecilie Hellestveit (1548 oppslag), filosof Arne Johan Vetlesen (1365 oppslag), markedsføringsekspert Trond Blindheim (1337 oppslag), biolog Dag O. Hessen (1229 oppslag), lege Anne Spurkeland (1133 oppslag), sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen (1128 oppslag), økonom Steinar Holden (995 oppslag), sosiolog Willy Pedersen (721 oppslag) og Paul Bjerke (343 oppslag).
Les også:
