Nyheter | Kutt i akademia
Publisert 04. desember 2025 kl. 12:29
I Norge økte antallet stipendiater år for år fram til 2022. Så snudde det, og nå peker pilene raskt nedover. Det viser en gjennomgang Forskerforum har gjort. 850 stipendiat-årsverk har blitt borte på tre år. Det tilsvarer 14 prosent eller én av sju stillinger.
Samtidig er nyrekruttering på sparebluss. Antallet nye stipendiater ved statlige universiteter og høgskoler i 2024 var det laveste på ti år (tall for 2025 foreligger foreløpig ikke).
Også antallet postdoktorer er gått betydelig ned, og er i dag på sitt laveste siden 2016. Stipendiater og postdoktorer omtales gjerne som rekrutteringsstillinger. Tallene er hentet fra HK-dirs Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).
– Jeg er svært bekymret. Det er stipendiater og postdoktorer som skal bygge forskningssystemet og bringe forskningsfronten videre. Hvis stipendiatstillinger strupes ytterligere, kan det skape et mindre robust forskningssystem på sikt, og vi blir mer sårbare som nasjon hvis vi får færre kompetente forskere til å bringe fram ny viten, sier Karl Henrik Storhaug Reinås, stipendiat i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).
Bakteppet er dårligere økonomi i hele sektoren. På universiteter og høgskoler står stipendiater og postdoktorer lagelig til for hugg. Det er lettere å la midlertidige stillinger stå ubesatte enn å kutte i faste stillinger.
– Den enkle grunnen er at det er blant stipendiater det er enklest å kutte. De slipper å erstatte stillingen når den automatisk går ut etter en stund uansett, sier Reinås.
Han mener stipendiater er spesielt utsatt når det skal spares penger.
– De har ikke en like robust pondus å slå i bordet med slik etablerte forskere har. Det gjøre det lettere å kutte stipendiatstillingen enn professorer eller faste ansatte, sier Reinås.
Også på Institutt for pedagogikk ved UiO, der Reinås selv er stipendiat, er det stram økonomi. Siden instituttet for tiden nesten ikke ansetter nye stipendiater og har innført ansettelsesstopp på faste stillinger, er det ikke nok stipendiater til å arrangere forskningsseminarer.
På seminarene har stipendiatene fått hjelp fra andre stipendiater og faste vitenskapelig ansatte til å utvikle egne prosjektskisser. Slik har de fått mulighet til å bli del av et forskningsmiljø.
– Det betyr at de som trenger det ikke får den støtten de trenger. Og er det noe vi vet, så er det at stipendiatene trenger hverandre, sier Reinås.
Man er helt avhengig av gode fagmiljøer for å lykkes med en doktorgrad, advarer Reinås.
– Hvis det blir en kaskade av økonomiske kutt som brer om seg, der man først begynner å stramme inn, og fagmiljøene blir mindre og mer sårbare, så kan det også bli vanskelig å fullføre for de som allerede har begynt på doktorgraden, sier Reinås.
Noe av nedgangen i rekrutteringsstillinger kan knyttes til at midlertidige stillinger under pandemien er faset ut. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har pekt på at det ble gitt ekstra penger til 250 nye stillinger innen forskerrekruttering. Nedgangen de tre siste åra er imidlertid betydelig større enn dette.
Det er uklart om nedgangen er en villet politikk. Nedgangen kan være et resultat av ukoordinerte tiltak på en rekke universiteter og høgskoler, som alle er nødt til å spare på lønnsutgifter.
I statsbudsjettet for 2023 fjernet regjeringen øremerking av penger til finansiering av stipendiater. Flere mente da at dette ville gi færre stipendiater som effekt. Bortfall av øremerking gir universiteter og høgskoler større rom til å kutte i rekrutteringsstillinger.
Dersom nedgangen fortsetter, kan antall utdannede kandidater raskt være nede på nivået fra ti år tilbake.
Det er nedgang i antall stipendiater ved de aller fleste statlige universitetene og høgskolene. Tallene fra DBH viser at særlig NTNU har hatt stor nedgang i antall stipendiatårsverk siden 2022.
| Universitetene med størst nedgang i antall stipendiater 2022-2025 |
| NTNU: 281 |
| UiT Norges arktiske universitet: 159 |
| Universitetet i Oslo: 89 |
| Universitetet i Sørøst-Norge: 74 |
| Universitetet i Stavanger: 59 |
| Universitetet i Bergen: 46 Kilde: DBH |
Ved UiO er det i dag 125 færre stipendiatstillinger sammenlignet med toppen, som for UiOs del var i 2023. Sagt på en annen måte er antall stipendiater i dag på samme nivå som i 2019, før pandemien. Det kan gå raskt nedover om dagens trend fortsetter. Antall nye stipendiatavtaler ved UiO i 2024 var det laveste siden 2009.
I tillegg er antallet postdoktorer kraftig redusert. Universitetsdirektør Arne Benjaminsen mener likevel ikke at situasjonen er dramatisk. Ifølge UiO tilsvarer nedgangen i rekrutteringsstillinger i underkant av sju prosent sett over en periode på fem år.
Benjaminsen bekrefter at økonomiske hensyn gjør at rekrutteringsstillinger blir stående ubesatt. Men han benekter at de brukes som en salderingspost.
− Nei. Det gjør vi ikke. Rekrutteringsstillinger er midlertidige stillinger, og det gjør at de er mulig å holde ubesatt over noe tid dersom det er fagmiljøer som opplever det som nødvendig. Men det er ikke en salderingspost, sier Benjaminsen til Forskerforum.
Universitetsdirektøren understreker at det går en grense for hvor lenge stipendiatstillinger kan bli stående ubesatt. Dersom det blir nødvendig å spare inn ytterligere fra dagens nivå, må man ifølge ham se på hele virksomheten under ett.
− Det er ikke holdbart i lengden å spare på rekrutteringsstillinger. Da må vi også se på andre stillingsgrupper, sier han.
Stipendiat- og postdoktorstillingene finansieres delvis av egne midler og delvis av eksterne midler. Forskningsrådet er en viktig kilde.
Ifølge UiO er strammere økonomiske rammer i Forskningsrådets prosjektfinansiering en viktig årsak til nedgangen, ved at det ikke er tatt rom for inflasjon og lønnsvekst i den eksterne finansieringen.
Etter at statens øremerking av finansiering av stipendiater ble borte, ble det i prinsippet mulig for institusjonene å bruke pengene fritt.
UiO har imidlertid videreført den tidligere øremerkingen som interne måltall, og Benjaminsen sier at det blir fulgt nøye med på utviklingen i samlet antall stipendiatstillinger. Han peker på at UiO står for en vesentlig del av den samlede ph.d.-produksjonen i Norge, og at UiOs andel er den samme som før.
− Rekrutteringsstillinger er en viktig ressurs for oss som et forskningsintensivt universitet, sier han.
Karl Henrik Storhaug Reinås i SiN viser til EU-rapporten fra 2024, skrevet under ledelse av EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi, som blant annet tok til orde for at Europa må forske mer for å være konkurransedyktige. Ifølge rapporten gir én euro investert i forskning fire euro i avkastning.
– Vi sparer oss til fant hvis vi ikke investerer i det som gir mest avkastning på sikt, sier Reinås.
– Har det blitt utdannet for mange stipendiater i Norge?
– Nei, jeg tenker tvert om, vi har utdannet for få. Vi må fortsette å øke antallet stipendiater framover. Vi trenger gode hoder til utvikle løsningene som Norge trenger, sier Reinås.
Han viser til at Kunnskapsdepartementet har varslet en gjennomgang av doktorgradsutdanningen i Norge, og har flere innspill om hva som bør være med i regnestykket.
I stedet for å bare tenke faste forskerstillinger ved universitetene, mener han at offentlige og private virksomheter utenfor akademia må bli flinkere til å bygge opp egne forskningsenheter, hvor nyutdannete stipendiater kan bidra.
– Det er også nedgang i postdoktorårsverk. Siden du er stipendiat selv, er du bekymret for det fremtidige jobbmarkedet?
– Ja, absolutt. Siden vi har hatt overskudd av stipendiater sammenlignet med faste vitenskapelige stillinger på norske utdanningsinstitusjoner, må vi få flere forskerstillinger utenfor det vi tradisjonelt har karakterisert som akademia, gjentar Reinås.
Forskerforum har stilt flere spørsmål til både Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet om nedgangen i rekrutteringsstillinger, men hadde torsdag formiddag foreløpig ikke fått svar på disse.
