– Det gjelder å holde medlemsgruppene samlet i lønnsoppgjørene, sier lokallagsleder Inger Kristin Larsen. Foto: Ann-Elin Wang
– Nyutdannede kliniske ernæringsfysiologer får ofte nesten samme lønn som de med lang ansiennitet, forteller Mette Helvik Morken i Forskerforbundets lokallag i Helse Bergen. Morken sitter også i styret for KEFF, foreningen for kliniske ernæringsfysiologer i Forskerforbundet. De siste årene har helseforetak over hele landet mistet erfarne fagfolk i denne gruppen på grunn av mangelfulle lønnsoppgjør.
Lene Thoresen er klinisk ernæringsfysiolog og tillitsvalgt ved St. Olavs hospital i Trondheim.
– Med mastergrad og 17 års ansiennitet ble jeg i et tidligere lønnsoppgjør tilbudt 2000 kroner mer i året enn en nyutdannet kandidat, forteller Thoresen. Hun reagerte med å levere oppsigelse, som hun trakk da arbeidsgiveren ga etter og plasserte henne direkte inn på høyere lønn.
Ifølge lokallagene er problemet for de kliniske ernæringsfysiologene at de mangler en fast ansiennitetsstige, slik man hadde før helseforetakene ble fristilt fra staten i 2002.
– De av oss som hadde mastergrad fra tidligere, ble aldri honorert for dette, sier Thoresen.
Stor spredning
Forskerforbundet har om lag 850 medlemmer i helseforetakene, hvor motparten er arbeidsgiverforeningen Spekter. Medlemsgruppene er svært spredte, med forskere, administrativt støttepersonell og kliniske ernæringsfysiologer som de største. I tillegg organiserer lokallagene blant annet bibliotekarer, bioingeniører, ergoterapeuter og fysioterapeuter.
– Grupper som blir fåtallige i lokallagene, har store utfordringer med å fremme sine saker, sier Brita Haugum, tillitsvalgt ved Akershus universitetssykehus.
Ved Oslo universitetssykehus leder Inger Kristin Larsen Forskerforbundets største lokallag i helsesektoren, med 400 medlemmer fordelt på over 40 stillingstitler.
– Med så mange yrkesgrupper er det viktig å oppleve samhold og framstå som en samlet organisasjon, sier Larsen. Hun anerkjenner kampen til de kliniske ernæringsfysiologene, men understreker at flere grupper opplever for dårlig lønnsutvikling.
– Vi må klare å kjempe for alle våre medlemmer i forhandlingene, det er oppskriften på en god lønnsutvikling, konstaterer Larsen.
Krever lønnsdanning sentralt
Forskerforbundets lønnsoppgjør i helseforetakene skiller seg fra universitets- og høyskolesektoren ved at både generelle og individuelle lønnstillegg fordeles lokalt. Det er bare sosiale bestemmelser som forhandles sentralt mellom hovedsammenslutningene og Spekter (se faktaboks).
Flere av Forskerforums kilder melder om behov for en sentral tilleggsavtale for Forskerforbundets medlemmer i helseforetakene, slik at lokallagene slipper å forhandle om generelle ordninger som minstelønn og overtidstillegg.
Ifølge Tanya Nymo i tariffseksjonen i Forskerforbundet har det ikke vært aktuelt med en sentral tilleggsavtale de siste årene.
– Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir overenskomster som er mer tilpasset lokale behov. Erfaringen viser at minstelønnssatser ofte kan utvikle seg til en normallønn, noe som vil slå uheldig ut for mange av våre medlemmer, sier Nymo.
Kamp om lønnskriterier
Lokallagene ved helseforetakene har i dag ulike strategier for å få gjennomslag for sine medlemmer.
– Det handler om å forankre og diskutere tilnærmingen til forhandlingene i lokallagene, sier Brita Haugum ved Akershus universitetssykehus. Hennes lokallag tilstreber en pro rata-fordeling mellom forskere, stipendiater, bibliotekarer, ingeniører, rådgivere og kliniske ernæringsfysiologer. Det vil si at hver gruppe får en andel av potten som tilsvarer deres andel av lønnsmassen. I tillegg bruker Haugum kriterier på tvers av gruppene: ansiennitet, kompetanse og innsats.
Ved Sykehuset Vestfold HF forhandler tillitsvalgt Monrad Aas fram en prosentsats av en total lønnsmasse. Summen dette gir, går til fordeling på medlemmene etter listeforslag fra tillitsvalgt.
– Vi vektlegger utdanning og kompetanseforhold framfor andre hensyn, sier Aas. Med 30 medlemmer i ryggen har han fått gjennomslag, noe som er vanskeligere for mindre lokallag.
– Forhandlingene er gjerne røffe, og du er nødt til å stille grundig forberedt i møte med en utvilsomt erfaren arbeidsgiver, sier Aas.
