Etter pandemien: Undervisere har lært mye, men ønsker seg tilbake til normalen
Annonse
Annonse

Etter pandemien: Undervisere har lært mye, men ønsker seg tilbake til normalen

Av Julia Loge

Publisert 13. april 2021

Bare 1 prosent av faglig ansatte ved universiteter og høyskoler ønsker å fortsette med heldigital underisning, viser ny NIFU-undersøkelse.

Kjemiker Aleksander Sandtorv fra Universitetet i Oslo fortalte før påske om at han aldri mer kommer til å ha heldigital undervisning når pandemien slipper taket.

– Digitalisering pusher meg vekk fra det som jeg liker, jeg elsker vanligvis å undervise, men jeg liker det ikke nå. Det er vondt for noen som egentlig liker undervisningen, sa Aleksander Sandtorv i et åpenhjertig intervju med Forskerforum.

Annonse

Sandtorv biter tennene sammen og kommer seg gjennom direktesendte forelesninger som sin egen tekniker med selvkjør i flere programmer, studenter på chat og selvsagt et fag å formidle.

Fakta
Et akademisk annerledesår
Konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høgskoler
• Utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
• Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
• 7889 faglig ansatte og stipendiater fikk tilsendt undersøkelsen.
• 46,56 % besvarte hele undersøkelsen.
• åpent for svar 27. november 2020 til 8. januar 2021
• spørsmålene handlet i hovedsak om våren 2020
• 36 administrativt ansatte, ledere og studentrepresentanter ble intervjuet ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
En fersk undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU viser at 18 prosent av de ansatte i forskning og høyere undervisning har det som Sandtorv, de vil helt vekk fra det digitale så snart muligheten byr seg.

Én prosent vil fortsette heldigitalt

«Det er de færreste som ønsker seg en radikal digital omstilling», konkluderer NIFU etter at de har spurt studenter, ansatte og ledelse ved universiteter og høyskoler om hvordan de ser for seg framtiden etter pandemien.

  • 80 prosent mener at de har fått høyere digital kompetanse, men de har mye mindre tro på at de kommer til å jobbe heldigitalt i framtiden.
  • Rundt 60 prosent mener at de fysiske møtene er nødvendige for læring. Nesten
  • 70 prosent mener at seminarer og gruppeundervisning ikke kan gjøres på nett uten at noe får tapt. Litt færre er negative til nettforelesninger.

Det betyr at rett over halvparten ser for seg noe digital undervisning også etter pandemien, men 18 prosent vil foretrekke å bare ha fysiske forelesninger. Særlig ansatte i humaniora vil helst ha bare fysisk undervisning.

Under én prosent av de som svarte på NIFUs undersøkelse vil bare ha digital undervisning, og fem prosent vil ha digital undervisning med noe fysisk tilstedeværelse.

Fysiske møter ja, men mindre reiser

Men universitetsansatte gjør mer enn bare å undervise. Over 60 prosent mener at vitenskapelige konferanser er bedre når de ikke er digitale. Over halvparten mener at fysiske møter er helt nødvendig for forskningssamarbeidene. Samtidig mener 66 prosent at de kommer til å delta på færre konferanser og møter som krever reising.

Ifølge NIFUs undersøkelse er det særlig etablerte forskere som mener de kan reise mindre fordi de allerede har etablert nettverk. På den andre siden av karrierestigen står postdoktorene, og 43 prosent av dem mener at koronasituasjonen vil få negative konsekvenser for karrieren.

2020 gikk på mange måter i pluss, studentene avla flere studiepoeng, færre strøk, det var flere disputaser enn tidligere år og flere publiserte artikler. Men ifølge NIFU har de signaler fra flere fagmiljøer om at de nye prosjektene og ideene har lidd under den digitale kontakten.

Kan bli vanligere med hjemmekontor

NIFU har også intervjuet ledelse og administrativt ansatte ved to universiteter og en vitenskapelig høyskole. Etter pandemien ser de for seg:

  • mer bruk av digitale verktøy i undervisningen
  • mer hjemmekontor
  • mindre reising
  • flere heldigitale arrangementer
  • andre mål for internasjonal mobilitet
  • fortsatt digitale disputaser

Samtidig er det en bred oppfatning om at det ikke er mulig å gjenskape verdien av å faktisk møte folk. Digitale møter er ikke bra for arbeidsmiljøet og lite egnet for utvikling og kreativt arbeid, og faglige reiser er vanskeligere å erstatte enn administrative reiser, mener informantene.

  • Les også: