Færre vil bli forskere

Av Johanne Landsverk
Publisert 13. juni 2017 kl. 13:00

I en ny rapport fra forskningsinstituttet NIFU om doktorgradskandidater i Norge svarer 61 prosent at de har ambisjoner om en forskerkarriere enten i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren eller privat sektor. Dette en nedgang på omtrent 10 prosentpoeng fra tidligere undersøkelser for om lag 10 år siden. – Jeg er ikke overrasket over at prosentdelen går ned. I universitet- og høgskolesektoren er det svært mye midlertidighet. Og når mange flere enn tidligere tar doktorgrad, blir det for mange om beinet, sier Anders Schomacker, leder i Akademiet for yngre forskere. Han mener det er positivt at så mange som 61 prosent av doktorgradskandidatene fortsatt ønsker en forskerkarriere. – Dette tallet er faktisk høyere enn forventet. I en spørreundersøkelse vi gjennomførte i fjor i samarbeid med UiODoc, interesseorganisasjonen for stipendiater ved Universitetet i Oslo, svarte under halvparten at de ser for seg en forskerkarriere om ti år, sier Schomacker. Les også: Undersøkelse: Så fornøyde er norske ph.d.-kandidater Færre vil til UH-sektoren Nedgangen i forskerambisjonen til doktorgradskandidatene gjelder først og fremst universitets- og høgskolesektoren. I 2017 er det færre som ønsker seg forskerstilling i UH-sektoren sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2009. Prosentdelen som ønsker forskerstilling i instituttsektoren og privat sektor har derimot holdt seg stabil. – Dette er et interessant funn. UH-sektoren har en stor utfordring med å tilby alternative karrierer. Det er jo ikke realistisk for alle som tar en doktorgrad å ende opp med å bli professor ved et universitet, sier Schomacker. Les også: Så mye mer tjener du med en doktorgrad  Får ikke karriereveiledning I undersøkelsen svarer åtte av ti at de ikke har fått karriereveiledning i løpet av doktorgradsperioden. – Et alarmerende tall, mener Schomacker. – I Akademiet for yngre forskere jobber vi for at karriereveiledning skal bli en integrert del av doktorgradsutdanningen og også i postdoktorperioden. Vi må ikke gi yngre forskere illusjoner om at de bare blir utdannet til UH-sektoren. Doktorgradskandidatene bør ha krav på veiledning som gjør dem i stand til å finne en forskerjobb, også i privat eller offentlig sektor. Også Sofie A. E. Høgestøl, leder i UiODoc, reagerer på at åtte av ti sier de ikke har mottatt karriereveiledning i løpet av doktorgradsperioden. – Det viser hvilke behov det er for dette i sektoren, særlig fordi mange ønsker en karriere innen forskning. Man må kunne stille spørsmål om det er realistisk at alle disse får jobb i universitets- og høyskolesektoren. Derfor tror jeg realistisk karriereveiledning vil orientere folk litt tidligere i løpet, sier Høgestøl. Les også: Når doktorgraden blir for vanskelig  Færre mener doktorgrad er relevant I rapporten kommer det fram at færre opplever doktorgraden som karriererelevant. «Færre doktorgradskandidater ønsker å bli akademikere nå enn tidligere, og gitt at færre doktorgradsstudenter ønsker seg til universitets- og høgskolesektoren, er det kanskje ikke så overraskende at noe færre opplever at doktorgraden er karriererelevant. Samtidig er det færre som opplever at de har dårlige karriereutsikter, men at dette fortsatt varierer mye med fag og karriereambisjoner», heter det i rapporten. Les også:

– Det er vanligere at folk sitter og gråter, enn at de ikke gjør det