Fikk studieplass etter å ha forfalsket sju karakterer fra videregående

Av Jørgen Svarstad

Publisert 26. juni 2018

Det var ikke den første gangen studenten jukset seg inn på universitetet.

Forfalskning av vitnemål og andre utdanningsdokumenter kan gi fengselsstraff på inntil to år, og blir slått hardt ned på av universitetene. Likevel er det noen som prøver seg.

Universitetet i Oslo (UiO) gjør hver høst en stikkprøvekontroll av papirene til nye studenter. Disse må vise originale kompetansebevis eller vitnemål fra videregående skole,  og andre dokumenter. En student som høsten 2017  ble plukket ut til denne kontrollen, leverte et «originalt» kompetansebevis fra videregående som fikk varsellampene til å blinke hos UiOs opptaksseksjon.

Skriften i overskriften var i dårlig oppløsning. UiO sammenlignet kompentansebeviset studenten hadde lastet opp da hun søkte om studieplass, og fant at «originaldokumentet» hadde andre fonter i skolestempelet og en annen utstedelsesdato.

Universitetet tok derfor kontakt med den videregående skolen studenten hadde gått på. De sammenlignet vitnemålet som skolen hadde med det hun hadde levert da hun søkte om studieplass ved UiO.

Forfalsket vitnemål to ganger  

Da ble det klart at studenten hadde forfalsket flere karakterer. Firerne i matematikk og historie hadde blitt til femmere, og femmeren i samfunnsfag var blitt til en sekser.

I alt var sju karakterer endret på.

–  Vi ser selvfølgelig alvorlig på forfalskning. Forfalskning av dokumentasjon er straffbart, og studenter med falsk dokumentasjon vil ta opp studieplassen til en person med godkjent bakgrunn. Utdanning er et gode som samfunnet tilbyr, sier seksjonsleder Camilla Haugland.

Kvinnen hadde også søkt og fått studieplass ved UiO året før, altså høsten 2016. Hun sluttet samme høst. Men da UiO nå undersøkte nærmere, fant de ut at  hun hadde levert inn den gangen, også var forfalsket.

To ganger hadde hun altså fått studieplass på bakgrunn av falske papirer.

Konfrontert med UiOs opplysninger, valgte studenten å si opp studieplassen sin. Hun fikk også ett års karantenetid for å søke opptak ved UiO, tap av eksamensrett ved universiteter og høyskoler, annullert eksamener hun hadde avlagt i 2017 og 2016 og ble politianmeldt.  Dette viser sakspapirer Forskerforum har fått innsyn i. Saken er ikke ferdigbehandlet hos politiet.

Les også: Forsker tatt for juks med viktig Nav-informasjon

28 saker i 2017

Forskerforum har innhentet tall fra de fire største universitetene i Norge. Disse avdekket i alt 28 saker som handler om forfalskede papirer i 2017. I tillegg hadde Nokut, som godkjenner utenlandske utdanninger, 15 forfalskningssaker. Det har vært en økning i antall saker det siste året, men det er usikkert om det tilfeldig eller uttrykk for en trend.

Sakene gjaldt hovedsakelig forfalskede vitnemål, forfalskede engelsktester og papirer fra såkalte «diploma mills», altså falske grader fra «bløffeuniversiteter».

Bildet nedenfor er et eksempel på sistnevnte:

Søkeren til Universitetet i Oslo hevdet å ha en master of science fra «University of Norway», og vedla «dokumentasjon» på dette:

– Diploma mills er en stor industri internasjonalt, og det vil være naivt å tro at det ikke finnes en god del slike dokumenter i Norge, sier Nokuts avdelingsdirektør for utenlandsk utdanning Stig Arne Skjerven.

Camilla Haugland ved UiO sier at de alltid sjekker om institusjonen de har fått et vitnemål fra, faktisk eksisterer og har akkreditering.

Den største kategorien de siste årene har imidlertid vært forfalskede engelsktester. Noen studieprogrammer foregår på engelsk og krever dokumenterte engelskkunnskaper, for eksempel gjennom en engelsktest eller karakteren 4 i engelsk fra videregående. De fleste som har forfalsket slike tester de siste årene, har vært utenlandske søkere.

– Vi har mange verktøy vi bruker for å sjekke om dokumentasjonen er ekte, og dersom vi får mistanke om forfalskning vil den alltid bli verifisert mot utsteder av dokumentasjonen, sier Haugland.

Les også: Etter å ha levert denne oppgaven, ble studenten utestengt fra universitetet 

Engelsktesten nedenfor har UiO fått bekreftet fra utsteder av testen at ikke er ekte, men de har ikke fått informasjon om hva som er gjort av endringer: 

– Tror du det er mange som slipper gjennom med falske papirer?

– Det er naivt å tro at vi tar alle. Men hvor stor andel vi tar er helt umulig å spekulere i.

Noen logiske brister?

Stig Arne Skjerven i Nokut sier at de blant annet sammenholder dokumenter med papirer de tidligere har fått fra de utenlandske institusjonene. De ser også på søkernes historikk. Er det for eksempel noen logiske brister?
– Hvis studenten går fra middelmådige karakterer til å komme inn på et toppuniversitetet i utlandet, da kan det være at varsellampene blinker. I alle tilfeller der vi er i tvil, gjennomfører vi ulike former for verifisering. Det kan være at det finnes databaser, eller vi kan kontakte utdanningsmyndigheter eller lærested, sier han.

Nokut og universitetene anmelder alltid saker der de mener søkere har forfalsket papirer. Dokumentfalsk har en strafferamme på to år. Men det meste henlegges. De fire universitetene opplyser til Forskerforum at bare fem saker de har politianmeldt siden 2014 har ført straffereaksjon. Noen av sakene er fortsatt under etterforskning.

Antall saker om falske dokumenter

2017:

Universitetet i Oslo (UiO): 20 (8 engelsktester, 2 vitnemål, 5 diploma mills, 5 annet)
NTNU: 3 (vitnemål, evalueringsskjema og sykemelding)
Oslomet: 5 (3 vitnemål/karakterutskrift, 2 engelsktest)
Universitetet i Bergen (UIB): Ingen
Nokut: 15

2016:

UiO: 8 (6 vitnemål, 1 vitnemål, 1 annet)
Oslomet: 1 (vitnemål/karakterutskrift)
NTNU: 4 (vitnemål)
UiB: 1 (vitnemål)
Nokut: 11

2015:

UiO: 9 (6 engelsktester, 1 vitnemål, 1 annet)
Oslomet: 10 (6 vitnemål, 4 engelsktest)
NTNU: 2 (karakterutskrift og legeattest)
UiB: ingen
Nokut: 9

2014:

Uio: 11
Oslomet: 8 (vitnemål/karakterutskrift)
Nokut:8

Les også: