Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Forskerlivet | Skjermbruk

Møter vil fungere bedre med skjermforbud

Klasserommet, auditoriet og styrerommet fungerer likt: Uten skjermer må vi legge merke til hverandre.

Publisert 27. oktober 2026 kl. 10:02

Jeg kommer til å innføre forbud mot pc og iphone i auditoriet framover. I høst har jeg nemlig hatt skjermfri undervisning for en av klassene, som en pilot. Erfaringen er udelt positiv.

Stemningen er like entusiastisk hos studentene som hos meg. De har gjennomført en undersøkelse om saken. Studentene synes riktignok det er motorisk vanskelig å notere for hånd. Likevel vil de ha skjermfrihet.

Noe å tenke på for flere enn bare studenter og forelesere? Forleden satt jeg i et kollegamøte med ti mennesker i rommet. Temaet var alvorlig, det var krisestemning.

Noen få i dette møtet hadde kun notatblokk og penn. De fleste, derav jeg, satt med laptopen oppslått foran seg mens mobilen lå i veska.

Personen ved siden av meg derimot, hadde både laptop og iphone på bordet og var stadig innom begge deler. Jeg smugtittet, ettersom jeg satt så nær. Det ble håndtert mailer og lest nyheter og scrollet litt på ulike sosiale medier.

80-tallets parallell til iphone

Sett at jeg lager en kurve over neste styremøte, der y-aksen målte aktiv, synlig lytting mens x-aksen målte antall skjermer på pulten, fra null til to (mobil og laptop). Kurven ville vært fallende fra venstre til høyre. De få som bare hadde papir foran seg var nemlig mest påskrudd i møtet, mens hun med to skjermer var mest mentalt fraværende.

Jeg begynte i min første kontorjobb i 1988, som forhandler i en fagforening. Hverken smarttelefon eller hjemmekontor var oppfunnet. Vi hadde møte med forhandlingssjefen hver eneste morgen. Det forekom ikke at noen satt og bladde i papiravisa, 80-tallets parallell til iphone. Derimot hendte det at noen «bråkte» ved å slå av en upassende vits eller reise seg og vandre litt rundt i rommet.

De som syntes møtet var kjedelig måtte altså fortsatt forholde seg til gruppa, gjerne ved å forsvare sin atferd med humor. Deres ønske om adspredelse var svært synlig.

Utdøende kommunikasjonsform

Hvordan er slike morgenmøter i dag? Vel, mine studenter er knapt på møter i det hele tatt. De har alle deltidsjobber, og kontakten med sjefen foregår per sms. Forleden spurte jeg dem hvordan de kommuniserte med sjefen sist. Om lag ti prosent snakket med sjefen fordi de oppholdt seg i samme fysiske lokale. Færre enn fem prosent snakket med sjefen sist på telefon. Telefonsamtaler er altså en utdøende kommunikasjonsform.

Det store flertallet, mellom 80 og 90 prosent, kommuniserte med sjefen enten på sms, mail, teams eller lukkede fora i sosiale medier. Der vi tidligere holdt ut et stort antall møter og snakket med sjefen i telefon, foregår nå kommunikasjonen digitalt. Hva gjør det med evnen til aktiv lytting og det å ta ordet selv?

Ensom flukt fra fellesskapet

Når man en sjelden gang møtes fysisk kan man trekke seg tilbake i egen skjerm uten at noen hindrer det. Denne ensomme flukten fra fellesskapet er helt ny. Muligheten for å skape sitt eget mentale refugium kom med laptop og smarttelefon.

Klasserommet, auditoriet og styrerommet fungerer likt: Uten skjermer må vi legge merke til hverandre. Studentene hører sidemannens lille sukk når foreleseren blir kjedelig eller vanskelig. De hører humringen bakerst i rommet når det det kommer noe gjenkjennelig og morsomt fra kateteret.

Alles blikk skifter retning mot den studenten som tør å stille et spørsmål. Skjermforbud gir altså en felles sosial aktivitet som fremmer læring.

Den sosiale kompetansen forvitrer

Når de senser hverandre under forelesningen blir også terskelen lavere for å ta kontakt med andre i pausen. Når studentene foretrekker skjermforbud så handler det altså minst like mye om deres forhold til hverandre som deres forhold til meg, foreleseren.

Akkurat slik en gjeng voksne kolleger forholder seg ulikt til hverandre når skjermene er der og når skjermene ikke er der.

Kan vi fortsatt kunsten å lytte til hverandre i et møte? Etter et par tiår med skjermer mangler vi trening i å se på mennesket som snakker og å vise, ved passende ansiktsmimikk, at vi lytter. Den sosiale kompetansen i god møtekultur forvitrer.

Å fjerne det digitale tilfluktsrommet for studentene gir dem et felles sosialt rom for læring. Kollegamøter, ja faktisk også styremøter, vil fungere bedre hvis lederen innfører skjermforbud.

Legg oss til som foretrukket kilde i Google!

Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover.

Dette hjelper også oss med å nå ut til flere lesere som er interessert i uavhengig journalistikk om forskning og høyere utdanning.

Nina Lager Vestberg
Professor i visuell kultur, NTNU

Alexander Refsum Jensenius
Professor i musikkteknologi, Universitetet i Oslo

Kristin Gjesdal
Professor i filosofi, Temple University, Philadelphia, USA

Elin Ørjasæter
Dosent i HR og arbeidsliv, Høyskolen Kristiania

Bastian Fromm
Førsteamanuensis i zoologi, UiT Norges arktiske universitet

Hvordan er det å være forsker i dag? Fem forskere tar ordet i Forskerforums nye spalte, som er støttet av Fritt ord.

Slik jobber Forskerforbundet med KI

Norsk forskning og akademia trenger mer enn engelsk

Planøkonomi i høgare utdanning

Det som ga deg lederjobben, blir trolig det som feller deg

Det kan høres paradoksalt ut når jeg argumenterer for mer politisk styring. Men kanskje er det nettopp det vi trenger.

Skal jeg føle meg som en tosk fordi jeg tok språket for god fisk?

Flervalgsoppgaver har et ufortjent dårlig rykte

Jobbsøking: Tre råd fra en arbeidsgiver

Lukk meny