Av Jørgen Svarstad og Julia Loge
Publisert 26. mars 2021 kl. 12:17
Forslaget til ny UH-lov baserer seg på en utredning (NOU) som kom i februar i fjor fra Aune-uvalget, ledet av advokat Helga Aune.
De foreslo blant annet å innføre krav om to sensorer, hvorav én skulle være ekstern, ved alle eksamener med karakterskalaen A-F. De mente dette ville sikre rettssikkerhet, likebehandling og objektivitet på en bedre måte enn når det bare er én sensor.
Kunnskapsdepartementet foreslår nå et krav om to sensorer, men vil ikke kreve at én av dem skal være ekstern. I høringsrunden var det nemlig flere som mente det kunne være vanskelig å skaffe ekstern sensor. Departementet mener likevel det er viktig at minst en av sensorene skal ha en mest mulig uavhengig rolle overfor studentene vedkommende skal bedømme.
I høringsrunden var det også flere universiteter og høyskoler som trakk frem at to sensorer vil medføre økte kostnader, og at dette kan føre til at flere går over til bestått/ikke bestått. Til det svarer departementet skriver at den enkelte institusjon selv må vurdere hvilken vurderingsform de mener er mest hensiktsmessig. «Departementet legger til grunn at institusjonene selv må gjøre nødvendige prioriteringer for å dekke kostnader til sensur», heter det.
Dagens regler om bortvisning og utestengning av studenter rammer ikke alle tilfeller av uønsket adferd. «Uønsket adferd av mildere karakter, men som likevel krever at institusjonen griper inn av hensyn til undervisningen, andre studenter og ansatte, faller utenfor bestemmelsen», står det i lovproposisjonen.
Dette kan dreie seg om studenter som snakker høyt sammen, avbryter undervisningen eller studenter som forsøker å trakassere en foreleser, står det.
I dag kan en student bortvises fra institusjonen for inntil ett år dersom vedkommende – tross skriftlig advarsel – gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for institusjonen som sådan. Nå vil regjeringen gjøre det det lettere å bortvise studenter. De foreslår å endre ordlyden i loven slik at institusjonen umiddelbart skal kunne bortvise studenter som forstyrrer undervisningen eller medstudenters arbeid.
I dag kan studenter varsle om kritikkverdige forhold ved stedet de studerer. Men det er ingen bestemmelse om forbud mot gjengjeldelse ved varsling. For å legge til rette for at studenter faktisk varsler om kritikkverdige forhold mener departementet at det må lovfestes et vern mot gjengjeldelse. De viser til at regelverket i arbeidsmiljøloven har regler om vern for arbeidstakere som varsler.
Ved de institusjonene som velger egen rektor, vektes stemmene ved rektorvalget. Etter loven skal ansatte i undervisnings- og forskerstillinger telle mellom 51 og 71 prosent. Stemmene til de teknisk og administrativt ansatte teller mye mindre, bare mellom 5 og 25 prosent. Studentstemmene vektes 15-30 prosent.
Aune-utvalget mente at stemmer fortsatt skal vektes mellom ansatte og studenter. For hvis hver stemme skal telle likt, kan studentene alene avgjøre hvem som blir rektor. Utvalget var delt i synet på om ansattes stemmer skal vektes, men flertallet landet på at alle ansattes stemmer bør telle likt. Dette støtter departementet.
«Departementet mener det er gode grunner til at stemmene til de ansatte skal telle like mye ved et rektorvalg. Ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger vil fremdeles være langt flere enn andre ansatte og dermed fortsatt ha større innflytelse som gruppe i et valg. Departementet foreslår derfor at stemmer ikke skal vektes mellom ulike grupper av ansatt», heter det.
De foreslår imidlertid at studentenes stemmer skal telle mindre enn de ansattes. De ansattes stemmer skal vektes til 70-75 prosent, ifølge forslaget.
Regjeringen vil oppdatere læringsmiljøbegrepet og gjøre det tydeligere at institusjonene har plikt til å tilrettelegge for et godt læringsmiljø. Dagens bestemmelse handler først og fremst om det fysiske læringsmiljøet, men departementet vil også inkludere andre deler av læringsmiljøet. De peker på at kravene til læringsmiljø har endret seg siden dagens bestemmelse ble fastsatt i 2005. «Studentene må derfor kunne kreve mer av institusjonene i dag», heter det. De vil også inkludere det psykososial læringsmiljøet, der trivsel og samhandling står sentralt. Selv om det psykososiale også påvirkes av ting institusjonen ikke kan ha ansvar for, har de likevel et ansvar for å tilrettelegge for studenten. «Når en student ber om tilrettelegging, må institusjonen alltid foreta en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering med utgangspunkt i om den mener det er behov for å sette inn ytterligere tiltak eller ikke», heter det.
Departementet vil også blant annet inkludere det digitale læringsmiljøet, som handler om «hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten», og det pedagogiske læringsmiljøet, som omfatter «utforming av læringsmål, form og innhold for et studieprogram eller emne».
Aune-utvalget kom også med flere forslag som Kunnskapsepartementet har vraket eller utsatt. Blant annet ville utvalget fjerne kjønnspoeng i høyere utdanning og innføre en ny frivillig karakterskala, men dette går ikke regjeringen videre med.
Blant forslagene var det et kontroversielt forslag om en hybrid ledelsemodell ved universitetene og høyskolene.
Utvalget foreslo at de universitetene som i dag har valgt rektor også skal ha ekstern styreleder, slik ordningen er når rektor er valgt. Forslaget møtte sterk motstand, særlig fra universiteter med valgt rektor.
Kunnskapsdepartementet går imidlertid inn for at de fortsatt kan velge å fortsette med valgt rektor som styrets leder. De vil derfor ikke endre loven på dette punktet.
I tillegg foreslo utvalget endringer i hvem som skal oppnevne eksterne styremedlemmer til universiteter og høyskoler. I dag oppnevner Kunnskapsdepartementet alle de fire eksterne. Utvalget foreslo at institusjonene skulle få oppnevne to av de fire. Det har de ikke fått gjennomslag hos departementet. De mener det blir vanskeligere å sikre «god sammenheng og helhet» hvis de skal oppnevne to hver.
Utvalget foreslo også en presisering i dagens lovtekst om akademisk frihet. De ville understreke at «institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten.»
Regjeringen foreslår ikke dette nå. I stedet skal den nedsette en ekspertgruppe som skal utrede lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar.
27 av 37 høringsinstanser støttet forslaget om å fjerne blind sensur, slik at de som vurderer en klage får vite den opprinnelige karakteren. Men departementet mener det ikke er en ulempe at sensur etter klage er så lik en førsteganssensur som mulig.
Aune-utvalget foreslo en ny valgfri, karakterskala: utmerket – bestått – ikke bestått. Det foreslår ikke regjeringen.
15 høringsinstanser støttet forslaget og 29 var i mot, blant annet fordi det kunne bli forvirring med både en bestått/ikke bestått-skala og en med tre trinn.
I dag kreves det to-tredels flertall for å stenge ute eller bortvise en student som har gjort noe klanderverdig (som fusk, dokumentforfalskning eller har satt andre studenter i fare). Utvalget foreslo at simpelt flertall holder. Åtte av 12 høringsinstanser støtter forslaget, men departementet mener at utestenging kan få så store konsekvenser for den enkelte at det må stilles krav om to-tredels flertall.
Utvalget foreslo å fjerne en paragraf om at styret skal forebygge trakassering fordi de mente det var dekket av likestillings- og diskrimineringsloven. Tre høringsinstanser støttet forslaget og ni var mot. Departementet annerkjenner dobbeltreguleringen, men mener at det likevel er så viktig at det skal stå to steder.
Forskriften regulerer både selve gradene og hvem som har rett til å etablere dem. Utvalget foreslo å beholde forskriften og departementet konstaterer at det har fått støtte i høringen, men vil komme tilbake med en eventuell endring for å gjøre bestemmelsene mer forståelige.
Utvalge ville fjerne kjønnspoeng i høyere utdanning. De var usikre på om tilleggspoeng fremmer likestilling og om det bryter med likestillingsloven og EUs likestillingsdirektiv. 37 høringsinstanser kommenterte dette og de fleste ønsket å beholde dagens ordning. Departementet mener tilleggspoeng ikke bryter loven og bidrar til bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet. Unit skal evaluere bruken av kjønnspoeng før studieopptaket i 2022.
Utvalget foreslo å utvide begrensningen på maks en postdoktorstilling ved samme institusjon til å være maks en stilling uavhengig av arbeidsgiver. Departementet foreslår å utsette dette til rekrutterings- og karrierestrategien, som er under arbeid.
Les også:
