Ekspertutvalg skal se på akademisk frihet i Norge

Ekspertutvalg skal se på akademisk frihet i Norge

Av Jørgen Svarstad

Publisert 26. mars 2021

Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal utrede lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar.

Senere i dag kommer regjeringen med forslag til ny universitets- og høyskolelov (UH-loven).

Men der blir det ingen endringer i lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar, bekrefter Kunnskapsdepartementet overfor Forskerforum.

Annonse

Derimot vil regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal utrede lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar. I påvente av det arbeidet foreslår regjeringen å videreføre dagens regulering av akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven uten endringer.

– Fri forsking og akademisk frihet er en av grunnsteinene i et demokratisk samfunn. Vi ser i en del land at friheten og uavhengigheten til universiteter og høyskoler står under press, vi er heldigvis ikke der i Norge, men vi ser eksempler på saker hvor forskere møter både sjikane og trusler på grunn av forskningen sin. Derfor vil vi nå gjøre et grundig arbeid med å vurdere om den akademiske friheten er godt nok beskyttet i dag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en skriftlig kommentar.

Hvem som skal være med i ekspertgruppen og mandatet for gruppen vil Kunnskapsdepartementet komme tilbake til.

Utvalg forslo endringer: – Fare for at ansatte trakasseres til taushet

Aune-utvalget, ledet av advokat Helga Aune, kom i fjor med en utredning (NOU) med forslag til endringer i UH-loven.

Utvalget foreslo også en presisering i dagens lovtekst om akademisk frihet. De ville understreke at «institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten.»

For selv utvalget mente instusjonene etter loven allerede har et slikt ansvar i dag, så de det likevel som hensiktsmessig med en presisering.

Bakteppet er det utvalget beskriver som et polarisert debattklima som har vokst frem de siste 15-20 årene. Det er en fare for at ansatte «trakasseres til taushet i det offentlige ordskiftet», ifølge utvalget.

«Kanskje vil de som utsettes for hets unnlate å gå inn i visse forskningsspørsmål, eller kanskje de vil forandre fremgangsmåte for å undersøke spørsmålene», står det i utredningen.

Derfor understreket lovutvalget at ledelsen på alle nivåer ved institusjonen har ansvar for å støtte og beskytte ansatte som etter å ha benyttet seg av sin akademiske ytringsfrihet utsettes for kampanjer, hets, mobbing eller lignende. De foreslo å at dette skulle presiseres i lovteksten.

Les også: