Av Signy Grape
Publisert 6. oktober 2023 kl. 18:25
Da regjeringen i dag la frem forslag til statsbudsjett for 2024, mente statsråd Sandra Borch at budsjettet betyr en «rekordhøy bevilgning til forskning og utvikling», og at det for første gang på flere år blir en realvekst i de samlede forsknings- og utviklingsmidlene (FoU).
Sektoren selv virker å være av en annen oppfatning. Lederen av Forskerforbundet, Guro Lind, mente at regjeringen leter fram gamle tall for å se bedre ut.
Ifølge utregninger som forbundet har gjort, ligger det an til et kutt på 3,7 prosent i de frie forskingsmidlene.
I stedet ønsker regjeringen å omfordele forskningsmidler til egne satsingsområder regjeringen mener er særlig viktige. Dette innebærer en prioritering av forskning på digital trygghet og kunstig intelligens, helse og grønn omstilling i næringslivet.
– Vi må bruke ressursane våre smart, tørre å ta krevende valg og prioritere de aller viktigste oppgavene, sier Borch i en pressemelding.
Rektor Svein Stølen mener en reduksjon av de frie forskningsmidlene vil bety en svekkelse av norsk forskning.
− Dette er jo en form for politisering av forskningen, hvor kortsiktige behov prioriteres og det langsiktige tones ned. Jeg skjønner det er fristende, men jeg mener det er feil. Vi vil kunne ende med å bygge ned sterke forskningsgrupper på områder vi vet er viktige for samfunnet.
Stølen frykter for den nyskapende grunnforskningen.
− Vi vet at den grunnleggende forskningen gjør de banebrytende ideene mulige. Det å ikke satse på grunnleggende forskning vil på lang sikt kunne skjære av den grenen vi sitter på. Det er fristende å tenke kortsiktig, men forskning er langsiktig. Så her mener jeg politikerne ikke forstår forskningens natur godt nok.
Regjeringen begrunner også omfordelingen av forskningsmidler med at det vil redusere ressursbruken for både søkerne av forskningsmidlene og for Forskningsrådet. Målet er at forskere skal bruke mindre tid på å skrive søknader. I 2022 ble bare 5 prosent av søknadene innvilget, målet er nå 25 prosent, skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett.
Stølen kan fortelle at han er på en rundreise i Asia, og nylig kom fra et forskningstoppmøte i Kyoto, der hele den politiske toppledelsen i Japan var til stede. Han mener han så en helt annen satsing på forskning enn det den norske regjeringen står for.
– Andre land er veldig offensive på forskningen og grunnforskningens vegne. At vi i Norge ikke klarer å se det samme som andre land i resten av forskningsverdenen globalt, er trist.
Han frykter nå at omprioriteringen vil føre til at norsk forskning sakker akterut i konkurransen om internasjonale forskningsmidler.
– Statsbudsjettet signaliserer i det store en vridning fra kvalitet i forskning til profesjonsrettet utdanningsløp. Det fokuseres mer på utdanning, mindre på forskning.
Stølen frykter budsjettforslaget vil innebære kutt i aktiviteten for UiO. Budsjettet betyr en realnedgang i overføringen til UiO på 1,4 prosent, sier han. Han peker på at den forrige regjeringens utskjelte ABE-kutt ikke bare videreføres, men styrkes i statsbudsjettet – men nå i en ny språkdrakt.
− Det er samlet sett snakk om store kutt over tid. Dette vil svekke oss og konkurransekraften vår mot de beste institusjonene globalt. Vi risikerer å måtte bygge ned aktivitet, så enkelt er det.
Stølen frykter en ensretting av studietilbudet og at Norge vil miste viktig kompetanse om regjeringens budsjettforslag får flertall.
− Et samfunn trenger mange ulike typer utdanninger. Når NIFU i en undersøkelse spør næringslivet hvilken kompetanse de trenger mindre av, så er det ingenting som skiller seg ut. Det er ikke lett å vite hvilke kandidater samfunnet trenger for fremtida. Dette har regjeringen selv påpekt i sin egen Utsynsmelding for høyere utdanning.
Les også:
