Granskere fant bildejuks i 15 av 16 artikler

Granskere fant bildejuks i 15 av 16 artikler

Av Julia Loge

Publisert 1. juni 2021

I den største saken redelighetsutvalget noen gang har behandlet, fant granskerne blant annet manipulering, forfalskning og fabrikkering av forskningsresultater.

Kommentarer på et nettsted for kritikk av artikler førte til full redelighetsgranskning av en kreftforskningsgruppe i Oslo.

Granskerne fant «gjenbruk av figurer, manipulering av figurer, manipulering og forfalskning av forskningsresultater, fabrikkering av forskningsresultater, brudd på god laboratoriepraksis, samt manglende grunnlagsdata/forskningsdata».

Annonse

Nå anbefaler det felles redelighetsutvalget for Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo at 15 av 16 granskede artikler trekkes eller rettes. Det er den største saken redelighetsutvalget noensinne har behandlet. Det bekrefter utvalgets leder, Ole Sejersted, til Forskerforum.

Kritikk på nettsted

I årsrapporten for Redelighetsutvalget kommer det fram at de har behandlet to saker som stammer fra nettstedet pubpeer.com. På pubpeer kan lesere, ofte anonymisert, legge inn kommentarer dersom de finner noe som ikke stemmer i en artikkel. En av de to sakene startet med at en forsker søkte opp seg selv i pubpeer og fant kritikk av en artikkel han var medforfatter til. Siden fant han flere kommentarer til andre artikler, der en av hans kollegaer var involvert. Det er disse 16 artiklene redelighetsutvalget nå har gransket. Bare én er funnet feilfri, mens ti er vitenskapelig uredelige og fem inneholder brudd på god forskningspraksis. De aktuelle artiklene er publisert i løpet av elleve år, fra 2006 til 2017.

En «western blot» viser om et protein er til stede. Artikkelforfatterne oppgir at det er ulike forsøk, men ifølge en innsender i PubPeer er samme sekvens brukt om igjen med ulik eksponeringstid. Foto: PubPeer / Stahnkeus deserticola
En «western blot» viser om et protein er til stede. Artikkelforfatterne oppgir at det er ulike forsøk, men ifølge en innsender i PubPeer er samme sekvens brukt om igjen med ulik eksponeringstid. Foto: PubPeer / Stahnkeus deserticola

– Det er ikke spektakulær fabrikasjon av data, som i Sudbø-saken, men det er mye rusk hele veien. I de tre artiklene vi gikk nærmere inn i, var det mye ut over det vi i første omgang kunne se. Ser man på antallet artikler som det er noe galt med, så er det en stor sak. Ser man på feilene i hver enkelt artikkel, så er det ikke så mye, men det er alvorlig nok, sier Sejersted.

Ifølge Sejersted er noen av feilene så åpenbare at medforfattere eller fagfeller burde oppdaget det, andre deler av jukset omtaler han som «så raffinert at man ikke kan forvente det».

Mange av artiklene inneholder flere problemer. For eksempel er det påpekt gjenbruk i tre av bildene i en artikkel. «Felles redelighetsutvalg» jobbet med saken i to år og har slått fast at problemene er så mange og alvorlige at forskningsfunnene ikke er til å stole på.

Systemsvikt

Ifølge fagbladet Forskningsetikk, som omtalte saken først, peker utvalget på gruppelederen som ansvarlig. Han er sisteforfatter på tolv av artiklene og medforfatter på de andre. Rekkefølgen sier noe om bidraget fra hver enkelt. Førsteforfatter er ofte en ung forsker som har stått for mye av arbeidet, gjerne en doktorgradsstudent. Sisteforfatter er oftere en senior, som er veileder eller forskningsgruppeleder.

Utvalget retter også kritikk mot OUS, UiO og et universitet i Kina for å ikke ha fulgt opp systemansvaret sitt for datalagring og etikkopplæring.

– Det er i første rekke et spørsmål om en ukultur, kanskje basert på manglende kunnskap. Man må kunne noe om forskningsetikk. Har man ikke lært om gjengse normer, så har man et problem, sier Sejersted.

Sejersted understreker at ifølge forskningsetikkloven har også institusjonene et ansvar.

– Her er noen forsømmelser fra institusjonene. Tre institusjoner er involvert, og hvor ansvaret ligger, er vanskelig å si, men loven er veldig klar på at institusjonene har opplæringsansvar og kvalitetsansvar. I det mener vi at det også ligger et ansvar for at grunnlagsdata er tilgjengelig, man må kunne dokumentere hva man har gjort.

Manglet lagringssystem

– Vi mener at institusjonene må kvalitetssikre at i hvert fall gruppeledere har god kunnskap om forskningsetikk, og at forskere har nødvendige verktøy for å ta vare på dataene sine, slik at de kan dokumentere hva de har gjort. I dette tilfellet var det ikke brukt et godt protokollsystem.

Manglende protokoller og grunnlagsdata har gjort det vanskelig å jobbe med saken, og det er i seg selv en grunn til kritikk i flere av artiklene. Ifølge Sejersted har OUS gode systemer for datalagring av medisinske prøver i laboratoriene og klinisk forskning med pasienter, men ikke for resten av forskningen.

– Når det gjelder forskningsdata fra eksperimenter i laboratoriene, er det et svart hull. Det er dumt. Der tenker man at forskerne selv har ansvar for lagring.

Sejersted sier at de har møtt på mange forklaringer på hvorfor grunnlagsdata ble borte, som minnepinner som ble mistet, eller data som ble borte da laboratoriet flyttet.

– Det er mange unnskyldninger, men i prinsippet ingen unnskyldning, sier Sejersted.

I legemiddelstudier skal dataene oppbevares i 15 år, men det er ingen tilsvarende regler for annen forskning, eller det finnes regler om at dataene skal slettes når samfunnsvitenskapelige prosjekter avsluttes. Sejersted mener begge deler er problematisk, og at det bør kreves at man kan dokumentere resultatene i ti år. Han håper at overgangen til mer åpen tilgang til forskningsdata også vil forebygge juks.

Forskningsdirektør Erlend Smeland ved OUS sier at de nå jobber med å kjøpe inn en felles elektronisk forskningslogg for hele Helse Sør-Øst, og der anskaffelsen er koordinert med UiO.

Tidspress mulig årsak

Ifølge Smeland jobber UiO og OUS også tett sammen om etikkopplæring, og mye av det er spesielt rettet mot prosjektledere. Den type bevisst manipulering og gjenbruk av bilder som har skjedd i denne saken, er vanskelig å se med det blotte øye. Derfor ligger det et særlig ansvar hos prosjektlederne, selv om alle medforfattere også har et medansvar, sier han.

– Vi jobber systematisk med forskningsetikk, men det vil aldri forhindre helt kunne stoppe dem som ønsker å jukse. Da er det et spørsmål om håndtering og læring i etterkant, sier Smeland og viser til at de bruker saken til internopplæring nå, samt at den har fått konsekvenser for arbeidsforholdet til gruppelederen.

Sejersted sier at de som utvalg ikke har gått inn i motivene for jukset i denne saken, men generelt konstaterer han at det er et stort press for å publisere, spesielt for unge stipendiater.

– Det er et tidspress for å få ut artikler, og det kreves mer og mer data. Mange føler nok på de stramme rammene rundt en doktorgrad, og da er det fort gjort å ta en snarvei, for eksempel å tenke at det ikke er så farlig med kontrollforsøk. Men man kan ikke utelate det.

Forskerforum har ikke lykkes i å innhente kommentar fra den tidligere gruppelederen.

Tips oss!

Burde vi skrive mer om dette? Kontakt meg på julia.loge@forskerforum.no eller telefon/Signal til 98413337.

Les også: