Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

147 norske forskere har fabrikkert eller forfalsket data

Av Julia Loge

Publisert 18. juni 2018

For første gang på 20 år er status for forskningsetikk kartlagt i Norge.

Det store flertallet av norske forskere mener at de har god kjennskap til forskningsetikken og følger den, men en liten andel innrømmer å ha brutt reglene.

– De aller, aller fleste i vår undersøkelse tar avstand fra denne type praksis, sier Johs. Hjellbrekke fra Universitetet i Bergen.

Han er en av forskerne bak en fersk undersøkelse av «Etikk og integritet i forskning». De har spurt 31.000 norske forskere om deres kjennskap til etikken, hvordan de ser på overtramp og om de selv eller kollegaer har utført ulike handlinger.

Fakta

Etikk og integritet i forskning

  • Finansiert av Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og De nasjonale forskningsetiske komiteene.
  • Spørreundersøkelse sendt til 31 206 forskere på epost
  • Gjennomført i januar-mars 2018
  • Vitenskapelig personale ved universiteter, høyskoler og institutter
  • 23,4 prosent fullførte hele undersøkelsen
  • Første delrapport presentert 18. juni
Bare 0,2 prosent innrømmer å ha diktet opp data og 0,3 prosent har forfalsket data. Ut fra NIFUs beregninger er det 29 344 personer som jobber med forskning og undervisning ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i Norge. Det vil tilsi at nesten 150 personer har stått bak alvorlige brudd på forskningsetikken i løpet av de siste tre årene.

Like mange har plagiert

– Erfaringene våre respondenter har med denne type praksis, synker jo mer alvorlig de synes det er, fortsetter Hjellbrekke.

Sammen med fabrikkering og forfalskning regnes plagiering som et tredje alvorlig brudd på god vitenskapelig praksis. 0,5 prosent av de som svarte på undersøkelsen innrømmer at de selv har plagiert andre, det vil si å framstille andres arbeid som sitt eget. Det er like mange som har svart ja på dette som på fabrikkering og forfalskning til sammen.

Én av sju svarer også at de kjenner til kollegaer som har plagiert andre.

Slurv og ettergivenhet

I tillegg til de tre alvorlige bruddene, er forskerne spurt om andre mer diskutable praksiser. Mer enn 1 av fem, som kan anslås til over 6000 forskere, har kopiert andres kildehenvisninger for å gi inntrykk av at de selv har oppsøkt en kilde.

– Det er slurv selvsagt, men det har ikke stor innvirkning på resultatene, kommenterer Agnes Landstad, daglig leder ved Forskningsinstituttenes fellesarena.

Det er også henholdsvis 11 og 13 prosent av dem som svarte, som sier at de selv har ført opp forfattere som ikke har bidratt til en artikkel eller skrevet inn irrelevante eller unødvendige kildehenvisninger for å gi noen økt siteringsfrekvens.

De aller fleste mener det er problematisk å forandre metode, design eller forskningsresultater etter press fra interessenter eller finansieringskilder. Likevel oppgir 13 prosent at de har gjort det.

– Presset kan komme fra flere kanter, fra et tidsskrift, et fagmiljø, sier Hjellbrekke.

  • Les mer: