Publisert 17. mars 2022 kl. 23:27
Gry Sagmo Aglen hadde pyntet seg opp i kjole før hun skulle sende inn doktoravhandlingen. Hun satt på kontoret sitt og ventet bare på svar fra plagiatkontrollen. Så kom det. Alt var greit. Hun trykket på «send».
– Det var helt fantastisk, sier hun, og forteller hvordan hun i eufori løp ut i gangen.
– Jeg har levert!
Nå er den også godkjent. Fredag forrige uke disputerte hun. Nå kan hun kalle seg doktor. Men det har vært en lang maraton. Aglen, som har forsket på kulturskolene i Norge, har vært nær å gi opp. Som alle andre ph.d.-er har hun følt på presset for å levere.
Og for Høgskolen i Innlandet (HINN) var det svært viktig at hun kom i mål. Som kjent jobber de for å bli universitet.
Ifølge høyskolens prognose skal seks fra programmet disputere før sommeren. Det går frem av en redegjørelse som prosjektlederen for universitetsakkrediteringen la frem for HINNs styre i desember.
Kort og brutalt betyr det at hvis to ph.d.-er blir forsinket, må hele universitetssøknaden utsettes.
– Jeg er veldig lettet for at jeg kan huke av for at jeg er en av de fem, sier Aglen.
Det har riktignok ikke blitt uttrykt noe press om at ph.d.-ene må levere på grunn av universitetsplanene, understreker hun.
– Veilederne har vært veldig tydelige på at det må du ikke tenke på, forteller Aglen.
– Men jeg har jo tenkt på det. At hvis jeg hadde levert før, så kanskje… Man tenker jo sånn. Men man kan ikke tenke sånn heller, sier hun.
Så hvordan ser HINNs universitetsutsikter egentlig ut? De har som kjent søkt før. Men organet Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) vendte tommelen ned for søknaden deres i 2020.
I tillegg til for få disputaser, mente Nokut at de har for mange studenter per faglig ansatt og ikke nok forskning av internasjonal kvalitet.
Nå gjør høyskolen seg klar til å søke igjen.
– Vi har en ambisiøs plan om å sende søknaden før sommeren. Men det er helt avhengig av om vi opplever at søknaden er god nok og svarer ut de spørsmålene som Nokut hadde i forrige runde, sier rektor Peer Jacob Svenkerud.
Slik er status nå:
På programmet til Gry Sagmo Aglen må altså fem disputere før søknaden kan sendes. Én har allerede disputert, mens Aglen skal til pers i mars. Høyskolens prognose sier seks disputaser i før sommeren.
– Hvor sikker er den prognosen?
– En prognose er en prognose. Den er ikke sikker. Men det er relativt sikkert at vi klarer dette i løpet av året, sier rektor Svenkerud.
De har en prognose på ni disputaser i løpet av 2022.
– Hvordan tror disse ph.d.-ene opplever at universitetssøknaden avhenger av at de leverer?
– Det er viktig at de ikke føler seg stresset. Derfor har jeg også sagt at dette skjer når vi har adressert alle de synspunktene Nokut hadde i forrige runde. Alle vet at det er fokus på dette, men det er også fokus på den totale kvaliteten på søknaden, sier han.
– Du synes ikke dere planlegger med litt små marginer?
– Hvor store har marginene vært for de andre universitetssøknadene? De har ikke vært veldig store. Vi ønsker å etablere oss som et godt universitet. Og det å bygge opp denne totale robustheten i hele organisasjonen, kommer til å ta tid. Og det er det vi legger grunnlaget for nå.
I 2020 mente Nokut at høyskolen hadde for mange studenter per ansatte. Tallet i søknaden var 21,5 heltidsstudenter per faglige årsverk. Det var nesten dobbelt så mange som det nasjonale snittet for universiteter, og også vesentlig høyere enn de nye universitetene HINN sammenlignet seg med. Men høyskolen har ansatt i stor skala. Siden 2018 har de hatt en økning på 139 årsverk, som tilsvarer en vekst i den faglige staben på nesten 30 prosent.
Forholdstallet har også gått ned. Ved slutten av 2021 var det 18,5 faglige ansatt per heltidsstudent. Så er det opp til Nokut å avgjøre om det er lavt nok. For de fem «nye» universitetene, er forholdstallet 15,3.
Nokut mente også at det var for få ansatte i førstestillinger; stillinger som krever doktorgrad. Her har det ikke vært så mye endring de siste årene. I 2018 var rundt 58,5 prosent ansatt i førstestillinger. I oktober i fjor var tallet 59,4 prosent.
I orienteringen til styret står det at hovedforklaringen er den store økningen i antall ansatte. De har hatt målrettede tiltak for å øke andelen i førstestillinger, men det har ikke vært nok, heter det. Men de regner med å se resultater denne våren. Rektor Svenkerud forklarer at mange av deres ansatte er i kvalifiseringsløp, for eksempel postdoktorløp.
– Men vi har måttet ta inn erstattere for dem. Og i en periode vil vi ikke se den offisielle økningen i førstekompetente medarbeidere så raskt.
I orienteringen til styret står det at hovedbildet er at antall publikasjoner øker, men publiseringspoeng per faglige ansatt går ned. «Dette er negativt for søknaden, men det skal være mulig å belyse dette godt», står det. Årsaken ligger i stor grad i et høyt antall nytilsatte. Dette er en investering som vil gi uttelling i årene som kommer, heter det.
Gry Sagmo Aglen tror høyskolen klarer å bli universitet. Hun synes det virker som de jobber grundig med det og at de er tryggere på seg selv enn sist.
– Hvordan tror du at du vil merke at dere blir universitet?
–Jeg aner egentlig ikke. Kanskje vi får mer tid til å forske? Jeg må innrømme at det har jeg ikke rukket å tenke så mye på. Du skjønner, jeg har holdt på å skrive en doktorgrad, ler hun.
Les også:
