Høgskolen i Innlandet gir ikke opp universitetsdrømmen. Rektor utelukker ikke nytt forsøk allerede til jul.
LUKK

Høgskolen i Innlandet gir ikke opp universitetsdrømmen. Rektor utelukker ikke nytt forsøk allerede til jul.

Av Jørgen Svarstad og Aksel Kjær Vidnes

Publisert 11. juni 2020 kl. 14:59

Høgskolen i Innlandet har fått nei på universitetssøknaden. Men de fortsetter å jobbe for å bli universitet. – Det var ikke en dør i fleisen, sier rektor.

Onsdag ble det satt et foreløpig punktum for Høgskolen i Innlandets (HINN) forsøk på å bli universitet. Styret til til Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sa nemlig nei til høyskolens universitetssøknad.

Det er 13 krav høyskolen måtte innfri for å bli universitet. Ifølge Nokut mangler høyskolen tre av dem:

  • De har for få vitenskapelig ansatte per student.
  • De har ikke uteksaminert nok doktorgradskandidater.
  • De oppfyller ikke krav om «stabil utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet.»

Rektor Kathrine Skretting er skuffet, men ved godt mot.

– Jeg hadde gruet meg veldig til å få et avslag. Men nå har jeg lest avslaget nøyere, ser jeg at vi får mye «kred» for å ha en god utvikling, og at vi er svært nær en godkjenning, sier hun

Hun har tidligere uttalt at hun er uenig med vurderingene til komiteen, og at hun mener de oppfyller kravene til å bli universitet.

– Ikke en dør i fleisen

– Jeg synes det ligger ganske mange signaler om at vi skal jobbe videre med det vi mangler. Og Nokut sier også at de er åpne for å samarbeide og diskutere med oss om det vi mangler, så vi kan komme i mål med de siste tre punktene, sier Skretting.

– Dette var ikke så kategorisk som vi først trodde. Det var en «hale» på det nei-et. Det var ikke en dør i fleisen, sier hun.

Høyskolen gir seg altså ikke med dette, men kommer til å fortsette å jobbe for å bli universitet.

– Når kan dere prøvde igjen?

– Jeg vet ikke. Vi kan framstille oss for en ny vurdering når vi tror vi oppfyller disse tre kravene.

– Når kan det være?

– Det er ikke så godt å si. Vi har vært veldig lenge i denne prosessen, og vi vil nok gjerne se slutten på den. Hvis vi er heldige kan vi kanskje prøve mot juletider. Eller kanskje sommertider. Så snart det er mulig.

Les også: Karl-Fredrik Tangen: – Å være universitet er blitt litt som å være restaurant med rene toaletter

– Kommer til å gå seg til

På spørsmål om hva de konkret skal gjøre, nevner hun kravet om gjennomstrømming på doktorgradsprogrammer.

– Da vi leverte søknaden, hadde vi 15 stipendiater på to programmer. Nå har vi vel 134 på fire programmer. Vi skal ansette 25 stipendiater i høst, og har fått 10 nye stipendiatstillinger i revidert nasjonalbudsjett. Da har vi så mange inne at dette kommer å gå seg til, tallenes tale sier det.

Når det gjelder kravet om forskning av «høy internasjonal kvalitet», sier Skretting at dette er et skjønnsmessig krav og at de har behov for å diskutere med Nokut hvordan de kan dokumentere at de fyller dette kravet.

– Det vi kanskje stusset mest på, er at vi ikke har tilstrekkelig antall ansatte med høy kompetanse, som kravet i forskriften lyder, fordi vi har for mange studenter per ansatt. Det stiller vi oss litt spørrende til.

Les også: VID vitenskapelige høgskule: Vil gjerne bli Noregs første kristne universitet

Skretting har tidligere blant annet argumentert med at de har mange studenter per årsverk på handelshøyskolen sin, for der er det mange som tar etter- og videreutdanning.

– Dette er en tid det er viktig å ha mange studenter. Det er satsinger på etter- og videreutdanning og behov for å ta i et tak etter korona, sier hun.

Vanskelig å forholde seg til

Professor Jørgen Klein har ledet arbeidet med universitetssøknaden frem til den ble levert i 2018. Han er nå professor ved NTNU og professor 2 ved HINN. Han mener avvisningen i Nokut-styret var ventet gitt den sakkyndige innstillingen, men beskriver konklusjonen som vanskelig å forholde seg til. Han viser særskilt til begrunnelsen om at Høgskolen i Innlandet har for mange studenter per faglig ansatt.

– Det er noe som ikke har vært problematisert tidligere da Oslomet eller Universitetet i Sørøst-Norge søke om universitetsstatus. Det er et mål som er vanskelig å forholde seg til, spesielt siden det ikke har vært kvantifisert, sier Klein. 

Det er ikke gitt et krav om et konkret antall studenter per faglig ansatt, men blant de statlige universitetene og høyskolene ligger HINN høyt med ca. 23 studenter per faglig ansatt. Høgskolen i Østfold har ca. 20 og Høgskolen på Vestlandet har ca. 14. Oslomet og USN har henholdsvis 15 og 16. 

– Studentene en viktig inntektskilde

– Det er en villet politikk at HINN har mange studenter, som har med økonomi å gjøre. HINN er en høyskole med dårlig basisfinansiering, dårligst i sektoren, og da blir studentene en viktig inntektskilde, sier Klein.

Samtidig understreker han at høyskolen oppfyller alle de tallfestede målene for hvor mange ansatte på ulike nivåer organisasjonen trenger for å drifte doktorgradsutdanninger, masterutdanninger og bachelorutdanninger.

– HINN oppfyller alle forskriftene for hvor mange professorer og førsteamanuensiser man må ha for å drifte utdanningene, så hvor dette kravet om antall studenter per faglig ansatt kommer fra er vanskelig å forstå, for Hinn har nok fagkompetanse ifølge studietilsynsforskriften. Vi har også veldig høy studenttilfredshet, legger han til.

Les også: