Publisert 11. juni 2020 kl. 12:29
Det skriver Nokut i en pressemelding. Det betyr at Høgskolen i Innlandet må fortsette å være høyskole.
Høgskolen i Innlandet (HINN) drømmer om å bli universitet. Det har de jobbet lenge for og brukt mye penger på.
Men det går ikke deres vei, og i dag ble det satt et punktum i denne omgangen. Styret til Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) behandlet universitetssøknaden til høyskolen torsdag. Konklusjonen ble nei til universitet.
Det lå i kortene at det gikk denne veien. Nokuts sakkyndige komite innstilte i slutten av mai på at HINN ikke bør få bli universitet.
I pressemeldingen fra Nokut står det at Nokuts har fattet i tråd med komiteens konklusjon.
– Den sakkyndige komiteen, administrasjonen og styret har gjort grundige vurderinger. Konklusjonen er at HINN ikke oppfyller alle de nødvendige kravene for å bli universitet. Det er en faglig beslutning basert på faglige vurderinger, sier Nokuts administrerende direktør Terje Mørland i pressemeldingen.
For å kunne bli akkreditert som universitet må alle kravene i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift oppfylles. Det må også supperlende bestemmelser i Nokuts studietilsynsforskrift være.
Nokut skriver at Høgskolen i Innlandet oppfyller de fleste kravene. Men tre av dem er ikke oppfylt:
Vedtaket betyr at HINN fremdeles vil være høyskole. Det er imidlertid ingenting i veien for at HINN kan søke på nytt senere.
– Jeg har forståelse for at mange kan være skuffet i dag. HINN har vist at de har bygd en god faglig plattform, og den håper jeg de bygger videre på. Høyskolen er på god vei, men må fortsatt arbeide videre med noen områder før den kan bli akkreditert som universitet, sier Mørland.
Etter komiteen innstilte på å si nei til søknaden 29. mai, sa rektor Kathrine Skretting til Forskerforum at de blant annet har prøvd å forklare komiteen hvorfor de har mange studenter per faglige årsverk på handelshøyskolen sin. Der går det nemlig mange studenter som tar etter- og videreutdanning, som jobber selvstendig, studerer på deltid og på kvelder og i helger.
– Vi mener at etter- og videreutdanning er viktig for et universitet av vår type. Men handelshøyskolen publiserer også mye, det burde vel være et kvalitetstegn. Det er veldig vanskelig å forstå at de tenker at man ikke kan ha noen flere studenter enn det de andre nye universitetene har. Det er vanskelig å skjønne hvor den tankemåten er hjemlet.
– Vi mener at vi fyller kravene og er uenig i en del av vurderingene komiteen gjør, sa hun.
– Hva gjør dere hvis dere får nei til å bli universitet?
– Da må vi tenke oss om. Vi har satset veldig sterkt på å få til dette i denne runden, så da må vi undersøke mulighetene som er og veien videre, sa Skretting 29. mai.
Les også: