Hun lar studentene delta i forskningen: – Svært ettertraktet i arbeidslivet

Av Lina Christensen (tekst og foto)

Publisert 23. juni 2020

– Jeg har aldri tidligere vært referanse for så mange, sier Lisbeth M. Brevik ved UiO.

Under korona har vi sett at studentene synes det er vanskelig å være utenfor miljøet, og at det er viktig å være en del av et fellesskap, sier Lisbeth M. Brevik, førsteamanuensis og forskerutdanningkoordinator ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun mener universiteter og høyskoler kan bli bedre på å involvere studenter i forskning. I flere år har hun drevet med det hun kaller medforskning; studenter som inkluderes og deltar i forskningsprosjekter.

Dette er enda mer aktuelt nå: Stengingen av universitetet har fått oss til å innse hvor viktig det er å skape gode arenaer for studenter. Det er viktig å involvere studentene i det som foregår på universitetet. Å skape et enda tettere forhold mellom forskningsprosjekter og studenter kan legge til rette for dette, sier Brevik.

Stiller mer forberedt og engasjert

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO tilbyr flere masteremner der studentene får være med på å samle inn data til forskningsprosjekter. I masteremnet «Quality english teaching», som er et emne innen engelskdidaktikk, får studentene tilgang til data fra forskningsprosjektet LISE, som har filmet skoleklasser over tid. Studentene som tar emnet transkriberer og analyserer dataene fra videofilmene, gir tilbakemeldinger på hverandres analyser, og får kunnskap om personvern og etikk.

– Vi har fått evalueringer fra tre kull så langt. Det studentene trekker fram, er det at de får lov til å være med. Det er ikke bare snakk om å få et tettere forhold til forskning og forskere, men også til andre studenter. Ved å være med i et forpliktende fellesskap, så stiller man mer forberedt og deltar mer engasjert, sier Brevik.

Thea Holm, som går lektorprogrammet i engelsk ved UiO, er en av studentene som har deltatt på emnene som involverer studenter i forskningsarbeid. I vår leverer hun masteroppgaven som handler om hvordan lærere kobler elevers bruk av engelsk utenfor skolen til engelskundervisningen i klasserommet. I masteroppgaven bruker hun blant annet data fra videoene av klasseromsundervisning.

Thea Holm filmet ulike klasser i videregående skole og utførte spørreundersøkelser og intervjuer. Her viser hun videoutstyret.

– Vi er som et reelt forskningsteam

– Vi filmet ulike klasser i videregående skole og utførte spørreundersøkelser og intervjuer. Vi var som et reelt forskningsteam ute i felt. Du får eierskap til dataene, du blir ekspert på en datainnsamlingsmetode, og du kan bruke materialet i masteroppgaven. Jeg har fått større innblikk i klasseromsforskning, hva som kjennetegner god undervisning og hvilke sider ved undervisningen som fungerer eller som kan bli bedre, sier Holm og utdyper:

– Jeg har blant annet fått stor innsikt i GDPR, personvern og forskningsetikk. Elevene i skolen har jo krav på undervisning, men det er ikke alle som ville være med på filming. Vi måtte ivareta elevenes rett til privatliv og anonymitet. Det er stor forskjell på å behandle data som andre har samlet inn, og det å være ute selv å ta etiske hensyn som oppstår der og da, sier Holm.

Involvering på alle gradsnivåer

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener studentdeltagelse i forskning bør være en del av høyskolers og universiteters tilbud.

Vi mener at studentaktiv forskning, og det å inkludere studenter i forskningsprosjekter, skal være del av institusjonenes strategi og FoU-arbeid. Det er viktig at alle studenter skal ha mulighet til å involveres på alle gradsnivåer, og at studentene informeres om de mulighetene de har, sier leder Marte Øien.

På masternivå skal studenter gis mulighet til å være med i forskergrupper. Utover det bør universiteter og høyskoler ha egne forskerlinjer som en del av utdanningstilbudet. Forskerlinjer er et tilbud som bør utvides i større grad enn det som eksisterer i dag, sier Øien.

Thea Holm mener hun får et helt annet forhold til dataene og etikk når hun selv har bidratt til å samle dem inn.

Ettertraktede i arbeidslivet

Lisbeth M. Brevik ved UiO forteller at studentene blir mer attraktive på arbeidsmarkedet når de kan vise til praktisk forskererfaring.

Masterstudentene som har vært med på forskningsprosjektene, er svært ettertraktet i arbeidslivet. Jeg har aldri tidligere vært referanse for så mange. Det som skolelederne som ringer er opptatt av, er at studentene har tatt aktiv del i forskning på det som skjer i klasserommet. De opplever at lektorstudenter som kan så mye om praksis, kan gå rett inn i det praktiske arbeidet og i det kollegiale miljøet.

Marte Øien i NSO er enig.

Jeg tror at man aldri taper på å involvere studenter. De kan ha et helt annet blikk på ting enn det man har som forsker. Det stimulerer til at studenter lærer på en bedre måte, og at de kan bidra med sin kompetanse. Jeg tror det er en vinn-vinn-situasjon.

En ting er at det kan føre til at studenter søker seg videre i akademia. En annen ting er læringsutbyttet, studentene får en helt annet innsikt i fagfeltet, slik at de får verdifull kompetanse som arbeidslivet etterspør, sier Øien.

Les også: