Av NTB - Bibiana Piene
Publisert 27. april 2023 kl. 13:14
– Deler av staten sliter med å beholde og rekruttere høyt utdannede, og lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor øker. Denne utviklingen må snus, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.
Hun krever reallønnsvekst for sine over 42 000 medlemmer.
Nordli frykter at staten framover vil tape konkurransen om høyt utdannede. Enkelte grupper kan få opptil 40 prosent høyere lønn i det private.
– Samtidig vet vi at lønnsforskjellene internt i staten er mindre enn i resten av arbeidslivet. Høy utdannelse må lønne seg også i staten, for at sektoren skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede, sier Nordli.
Også Unio frykter at staten ikke vil klare å rekruttere og beholde viktig kompetanse.
– De med høyere utdanning i staten har hatt dårlig lønnsutvikling de siste årene. De har tapt på flere fronter. Årets oppgjør må snu trenden, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.
Hun forhandler på vegne av over 36 000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning.
I motsetning til de andre hovedsammenslutningene krever Akademikerne at lønnsforhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass.
LO Stat vil derimot ha et sentralt oppgjør med et likt kronetillegg til alle. Det innebærer at lavtlønte prosentvis kommer bedre ut av oppgjøret.
– Vi har alltid ment at generelle tillegg er det beste virkemiddelet for å sørge for en rettferdig fordeling i tariffoppgjørene. Like kronetillegg ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og motvirker økende lønnsforskjeller generelt, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.
Torsdag klokka 10 overleverte LO, som representerer over 43 000 ansatte i staten, sine krav til årets lønnsoppgjør.
De siste årene har en større del av oppgjøret blitt skjøvet til lokale forhandlinger. Det medfører at store deler av arbeidstakerne får reallønnsnedgang, selv om rammen tilsier at det skal være en økning, skriver LO Stat i sitt innledende krav.
Derfor krever LO at hele den disponible rammen fordeles som generelle tillegg på hovedlønnstabellen, fordelt som et likt kronetillegg.
– I år er det kanskje viktigere enn noen gang at vi løfter hele laget, sier Aas, som viser til at både priser og renter øker.
– Vi tåler ikke et nytt år med reallønnsnedgang, sier han.
Resultatet i frontfagsoppgjøret endte på 5,2 prosent, som også kan bli rammen for årets oppgjør.
(NTB)
Les også:
