− LO og YS har gjort en god jobb
LUKK

Lønnsoppgjøret 2023:

− LO og YS har gjort en god jobb

Av Asle Olav Rønning

Publisert 24. april 2023 kl. 09:09

LO og YS kan ha brøytet vei for høyt lønnstillegg også i offentlig sektor.

Torsdag starter lønnsforhandlingene i staten. Unio vil ha reell lønnsvekst etter flere år der prisstigningen har spist opp tilleggene. Fagforeningene i offentlig sektor har medvind inn i forhandlingene takket være LO og YS’ fire dager lange streik i privat sektor, som endte med at motparten NHO måtte godta et oppgjør med en ramme på 5,2 prosent lønnsøkning.

Det nyeste anslaget fra Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene (TBU) sier at årets prisvekst blir på 4,9 prosent.

Guro Lind leder forhandlingene for Unio stat og er også forbundsleder i Forskerforbundet. I dette intervjuet med Forskerforum roser hun LO og YS etter en knapp uke med arbeidskonflikt.

− De har stått på i en viktig kamp for at det skal bli økt kjøpekraft blant arbeidstagere generelt. Dette er et godt utgangspunkt for lønnsoppgjøret som vi skal ha i staten, sier Lind.

Får drahjelp inn i oppgjøret

Oppgjøret i den konkurranseutsatte industrien mellom LO og NHO kalles også frontfaget, og åpner alltid lønnsoppgjørene. I år var det samordnet oppgjør på tvers av alle sektorer, og dermed blir det resultatet herfra som omtales som frontfaget. Flere av fagforeningene i offentlig sektor har lenge vært misfornøyd med at resultatet fra frontfagoppgjøret brukes som et tak for lønnstillegg i de andre sektorene.

I år kan det bli annerledes, og frontfaget kan i stedet bli en drahjelp for offentlig sektor.

− Hva betyr det for Unio at resultatet i privat sektor ble en ramme på 5,2 prosent?

− Partene er enige om at frontfaget er en norm over tid. Det er verken gulv eller tak, men det sier noe om nivået. Og det som er en fin ting inn i dette oppgjøret er at LO og YS har gjort en god jobb med frontfaget i forhold til forventet prisvekst. Man antar at et utgangspunkt på 5,2 prosent kan føre til økt kjøpekraft og en reallønnsvekst, og det er det lenge siden man har hatt. Så det er positivt. Fasiten har vi selvfølgelig ikke før neste år. Men slik sett har de gjort en god jobb med å stå på kravene i første runde, sier Lind om LO og YS.

− Hva blir kravet fra Unio stat i år i prosent?

− Vi starter forhandlingene på torsdag. Da offentliggjør vi kravet vårt, sier Lind.

Tidligere i år har Unio pekt på at industrifunksjonærene fikk store bonuser i fjor. Det gjorde at gapet i lønn mellom ansatte med høyere utdanning i privat sektor og i staten økte kraftig.

Ujevn utvikling i staten

Nå blinker Unio også ut den ujevne lønnsutviklingen i staten som et ankepunkt. Tall fra TBU viser en gjennomsnittlig lønnsvekst i staten i fjor på 4,3 prosent. Men den reelle lønnsveksten for de fleste av Unios medlemmer var mye lavere. Økt øvelsesvirksomhet i Forsvaret og økt aktivitetsnivå i politiet ga store tillegg. Til sammen utgjorde dette ifølge TBU 0,5 prosent. Det betyr at den reelle lønnsøkningen i andre statlige sektorer var på 3,8 prosent.

Unio arbeider for å få på plass en modell for lønnsberegninger i staten, som skal være mer rettferdig enn dagens system. Håpet er at dette skal komme på plass i 2024, som er neste hovedoppgjør. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det kun skal forhandles om lønn.

Det er nå to store hovedtariffavtaler i staten, med LO og YS på den ene og Unio og Akademikerne på den andre. Ifølge Lind vil Unio allerede i år kreve at øvelsestillegg i Forsvaret og andre tillegg som utgjør det som kalles lønnsglidning fordeles på de to hovedtariffavtalene. LO og YS organiserer flertallet av offiserer og sivilt ansatte i Forsvaret.

− Det er klart at mye av Forsvaret ligger på LO og YS’ avtale, og der er det delt ut veldig mye penger. Da er det naturlig at også regningen kommer der gevinsten er hentet ut, sier Lind.

Kan bli mer til Unio og Akademikerne

Hun sier at dette blir et sentralt spørsmål i årets oppgjør, og mener at det er helt naturlig at det legges til grunn separate tall for de to avtaleområdene.

Dersom Unio får gjennomslag for dette, betyr det i praksis mer penger til fordeling på Unio/Akademikerne-avtalen. Unio ønsker også at tall for overheng – det vil si lønnstillegg avtalt i fjor som kommer til utbetaling i år – skal fordeles på de to avtalene. Lind mener at det er «en selvfølge» at separate tall for lønnsglidning og overheng legges til grunn når det nå er to hovedtariffavtaler i staten.

Det var en tydelig lavtlønnsprofil i resultatet fra oppgjøret mellom LO/YS og NHO. LO har varslet at lavlønnede i offentlig sektor må få et løft. Her kan det blir skjæring i kravene fra de ulike hovedsammenslutningene.

− Vil ikke binde oss

Resultatet i frontfaget legger ifølge Unios syn ikke føringer for de andre oppgjørene når det gjelder fordeling. Lind viser til det såkalte Holden III-utvalget ledet av økonomiprofessor Steinar Holden i 2013. Hun sier at det i dette utvalget var enighet om at det er rammen for oppgjøret i frontfaget, ikke fordelingen, som er normgivende for resten av lønnsoppgjøret.

− Det er opp til alle forhandlingsområdene som kommer etterpå å finne de løsningene som passer best for seg. Så det vil ikke binde oss på noen måte. Men vi forventer at problemstillingen vil bli trukket opp i forhandlingene, sier Lind.

Få trodde at det skulle bli arbeidskonflikt i privat sektor i år. Det endte likevel med en historisk streik i et mellomoppgjør.

Fristen for å komme i mål med forhandlingene i staten er natt til søndag 30. april. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling med frist 24. mai.

− Tror du det blir streik i staten i år?

− Det er et spørsmål journalister alltid spør om. Det jeg kan si er at Unios streikeberedskap er veldig godt rigget. Vi er klare for det. Streik er det viktigste våpenet i en forhandling viss man trenger sterke virkemidler. Hvor stor faren for streik er får vi se når vi setter oss til forhandlingsbordet, ser de ulike kravene og kjenner på viljen til løsning. Men det er klart at det er krevende oppgjør, sier Lind.

Les også: