Publisert 20. februar 2023 kl. 14:46
Mandag kom tallene fra Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene (TBU). De forteller hva lønnsveksten ble i fjor, og legger rammene for årets lønnsoppgjør.
TBU anslår at prisveksten i år blir på 4,8 prosent. Unio-leder Ragnhild Lied mener at kravet i årets lønnsoppgjør bør ligge høyere enn dette.
Unio har ennå ikke vedtatt sine krav til årets oppgjør. Det er de ulike tariffområdene innenfor stat, kommune og helseforetakene som har ansvaret for å utforme sine forhandlingsopplegg. Lieds råd er å kreve mer enn forventet prisvekst.
− Jeg mener at vi må kreve reallønnsvekst, sier Lied.
Det betyr et krav som minst er høyere enn anslaget for prisvekst på 4,8 prosent. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, med kun lønn å forhandle om.
I fjor gikk de fleste norske lønnsmottagere ned i reallønn. Årsaken var den sterke prisveksten på 5,8 prosent, og en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,1 prosent i de store forhandlingsområdene.
Samtidig var det vekst i økonomien.
− Norsk økonomi var i 2022 preget av gjenopphenting etter pandemien, sa TBU-leder Geir Axelsen da tallene ble lagt fram.
Han sa at man må tilbake til 1980-tallet for å finne like sterk prisvekst som i fjor.
Det er foreløpige tall fra TBU for 2022 som nå er lagt fram, og en endelig beregning kommer seinere i år.
Ifølge TBU-tallene fikk industriarbeidere på verkstedoverenskomsten 3,7 prosent i lønnsøkning. Dette var som forutsatt i den såkalte frontfagramma. Dette er forventede lønnsveksten i konkurranseutsatt industri, som igjen legger tunge føringer på oppgjøret i de andre sektorene.
Lønnsveksten i industrien samlet ble imidlertid 4,1 prosent. Det skyldes at industrifunksjonærene fikk en lønnsvekst på 5,0 prosent og dermed dro opp gjennomsnittet.
Statsansatte fikk en lønnsvekst på 4,4 prosent. Det tallet forteller imidlertid bare halve historien. Ifølge TBU skyldes 0,5 prosentpoeng «faste og variable tillegg».
Dette er blant annet økte lønnskostnader som følge av økt øvelsesnivå i Forsvaret. Noe skyldes også økt aktivitet i politiet. Trekkes dette fra, blir lønnsveksten i staten 3,9 prosent i 2022.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har sagt at kommuneansatte bør få et løft i årets lønnsoppgjør. Unio-leder Ragnhild Lied er enig, men mener at dette bør gjelde alle offentlig ansatte, ikke bare kommunesektoren.
− Det bør være mulig for offentlig sektor å gå ut over det som gis i frontfaget. Det er rett og slett et etterslep, sier Lied til Forskerforum.
Unio peker på det store lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor for ansatte med høyere utdanning. Lied sier at lønnsøkninger som den industrifunksjonærene fikk i fjor, betyr at utviklingen går feil vei.
Årsaken til veksten for industrifunksjonærene var delvis betydelige bonuser utbetalt i andre halvår 2022.
− Det viser seg at de som forhandler på høsten, industrifunksjonærene, ikke forholder seg til ramma. Det er bemerkelsesverdig at de kom så godt ut, sier Lied om 2022-tallene.
Sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) avviser at frontfagmodellen settes til side når det gjelder de gruppene i industrien som forhandler på høsten.
− Ramma er retningsgivende også for industrifunksjonærene. Men vi har bak oss et år med lav ledighet og stor knapphet på arbeidskraft. Bonuser har vært brukt delvis som belønning og delvis for å holde på ansatte, sier Dørum til Forskerforum.
Han mener at tall fra TBU viser at den langsiktige lønnsutviklingen er balansert mellom privat og offentlig sektor. Dørum viser til TBU-tall for 2014-2022 som sier at industrifunksjonærer har hatt nesten identisk lønnsutvikling som statsansatte i denne perioden.
− Frontfagmodellen innebærer at lønnsutvikling for brede grupper vil være noenlunde lik over tid, sier han.
Dørum understreker at NHO ikke er part i lønnsoppgjørene i offentlig sektor, og sier at når det gjelder oppgjøret i privat sektor er det ennå ikke utarbeidet noe forhandlingsopplegg.
Artikkelen er utvidet 20.02.23 klokka 15.50 med kommentarer fra NHOs Øystein Dørum.
Les også:
