Publisert 6. mars 2023 kl. 12:21
– Av og til føles det rett og slett som om jobben vår ikke blir verdsatt, sier Helga Anspach, som jobber som formidler ved Kode kunstmuseer og komponisthjem i Bergen.
Forskerforum møtte Anspach og kollega Maria Tripodianos på Forskerforbundets tariffkonferanse i februar. Da Forskerforum snakket med dem i 2021, fortalte de om store lønnsforskjeller for ansatte ved museer, til tross for at de fleste har lang utdanning. Skuffende lite har skjedd siden den gangen, mener de.
– Museumsansatte har mastergrad fra kunst-, kultur- og musikkfag. Det vi ser, er at ansatte i det offentlige med teknisk, administrativ og økonomisk utdanning drar kraftig fra, sier Tripodianos, som er lokal tillitsvalgt for Forskerforbundet.
Tripodianos ser også tendensen til denne forskjellsbehandlingen innad i museene. Hun peker for eksempel på det hun mener er et lønnshierarki mellom fagansatte, som særlig formidlerne kommer dårlig ut av.
– Vi ser ingen grunn til det. Formidlere og kuratorer har den samme utdanningen. Vi er i det hele tatt nødt til å få opp lønnsnivået for de fagansatte. Hvis ikke museene verdsetter museumsfag – hvem skal gjøre det, da? Det blir ikke museum uten oss, sier Tripodianos.
Selv om Anspach har jobbet som formidler ved museet i snart 20 år, bidrar den lave museumslønnen til at hun med jevne mellomrom vurderer å skifte beite.
– Med prisveksten i samfunnet er lønnsnivået blitt desto viktigere. Jeg er skuffet over den manglende lønnsutviklingen i museene, sier Anspach, som både har hovedfag i kunsthistorie og lærerutdanning.
– Når du ser at du kan tjene 150 000 kroner mer i en offentlig lektorstilling, så begynner du jo å tenke på det.
– Hvorfor fortsetter du i jobben?
– Det er noe med at du har vært et sted så lenge. Jeg har vært med på å bygge opp formidling som et eget felt i museet. Det har vært en spennende reise å være med på. Det er det vanskelig å gå ut av, selvfølgelig, sier Anspach.
Tripodianos etterlyser en modernisering av yrkestitlene ved museene. I Forskerforbundets lønnsstatistikk finnes det opptil fem ulike titler for formidling.
– Når man ikke har gode sentrale rammer og minstekrav for hvor man skal ligge, og i tillegg har en arbeidsgiver med stram økonomi, så vil man i mange tilfeller spare inn der man kan. Det er kanskje det som har skjedd i museene, sier Tripodianos.
Fulltidsansatte formidlere ved Kode tjener i snitt 568 000 kroner, mens snittlønnen for en kurator innen musikk eller kunst er 607 000 kroner, ifølge direktør Petter Snare. Han viser til at det er høyere lønnsnivå og bokostnader i Oslo enn andre steder i landet, og at blant annet pensjonsvilkår og arbeidstidsbestemmelser er med på å lage et mer sammensatt bilde enn det som står på lønnsslippen.
– Vi har ikke råd til å være lønnsledende. Men vi skal kunne tilby anstendig lønn for kompetanse og erfaring. Det kan vi ikke alltid, skriver han på e-post.
Han forteller at det er flere elementer enn bare lengden på utdanningen som fastsetter lønnen, og at lønnen er et resultat av forhandlingen mellom partene.
– Skal lønnen løftes, så får partene i fellesskap finne fram til den beste måten å gjøre det på, skriver Snare.
Da Forskerforum snakket med Safina de Klerk i 2021, som den gangen var lokal tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Teknisk museum, snakket også hun om et a- og b-lag blant de fagansatte. Men siden den gangen har de hatt en «skikkelig opprydding i lønnssystemet», forteller de Klerk.
Høsten 2021 gikk ledelsen og fagforeningene gjennom lønnsavtalen som hadde eksistert siden 2001, og forhandlet om ansiennitetsstiger, lønnsstiger, minstelønn og lønnsvekst. Det førte til at de gikk bort fra å lønne etter type stilling, men heller etter krav til utdanning. I tillegg gikk de fra en ansiennitetsstige på 30 år til 15 år.
– Hvis vi krever en mastergrad, er du på en lønnsstige med én minstelønn. Krever vi en bachelorgrad, er du på en lønnsstige med en annen minstelønn, sier de Klerk, som i dag er leder for Vitensenteret, et opplevelsessenter for realfag ved Teknisk museum.
– Dermed fikk vi gjort noe med den ubalansen vi opplevde før, der formidlere ble ansatt til en mye lavere lønn enn konservatorer.
– Hvordan klarte dere å forhandle fram en slik avtale?
– Vi var i en situasjon der ledelsen, museet og fagforeningene vant på det. Når man har en ansiennitetsstige slik vi hadde før, så blir man ansatt på en relativt lav lønn. Det går en del år før man går opp i lønn, og det gjør noe med i hvor stor grad man klarer å holde på ung kompetanse.
Men selv om de har fått på plass en ny lønnsavtale, er lønnsnivået ved Teknisk museum på nivå med kultursektoren ellers, sier de Klerk.
– Det er ikke slik at vi har en heidundrende høyere lønn enn andre museer. Men vi har jobbet med å gjøre lønnsfastsettelsen mer rettferdig på tvers av yrkesgrupper og at kompetanse skal lønne seg uansett om du er formidler eller konservator, sier de Klerk.
Les også:
