Av Julia Loge
Publisert 27. februar 2023 kl. 15:24
– Det jeg imidlertid er bekymret for, er partier og stortingsrepresentanter som til stadighet roper på kulturministeren for å bestemme hvilken kultur som er «god nok» til å motta offentlige penger eller hvilke malerier som skal henge i museene. Det vil i ytterste konsekvens true ytringsfriheten, svarer kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet (Frp).
I et skriftlig spørsmål spør stortingsrepresentant Hjemdal om kulturministeren er «bekymret for utviklingen av kanseleringskultur innen kulturfeltet og mener hun at slike former for sensur er problematisk?».
Hjemdal skriver at hun leste debatten om hvor Christian Kroghs maleri av Leiv Eiriksson skal henge i Nasjonalmuseet «med sjokk og vantro». Maleriet hadde en sentral plass i det gamle Nasjonalgalleriet, men ble ikke del av den faste utstillingen i det nye museet. – Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde, sa avdelingsdirektør Stina Högkvist til Aftenposten. Museet har 13 andre verk av Krogh som de viser fram, og nå skal de også vise fram «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» i minst fire uker, og Högkvist har beklaget uttalelsen.
– Det har aldri handlet om kansellering eller ideologiske motiver. Den slags holder ikke Nasjonalmuseet på med, sier direktør Karin Hindsbo til Aftenposten.
«Saken har vekket enormt med reaksjoner da dette ikke bare er historieløst men også er en farlig utvikling. At selveste Nasjonalmuseet og deres offentlige ansatte driver aktivisme og kanseleringskultur av norsk kultur og historie er ikke mindre en en skandale», fortsetter Hjemdal og kommenterer at kulturministeren har vært stille i debatter om ytringsfrihet i kunsten.
Trettebergstuen svarer «Det skjer jevnlig at Fremskrittspartiet ønsker å bestemme hvilken kunst og kultur som skal få tilskudd eller hvilke malerier som skal henge i museene våre. Heldigvis er ikke kulturpolitikken tuftet på det.»
Hun forklarer sitt fravær med prinsippet om armlengdes avstand mellom politikere og kunstmiljøene.
«Dette er et prinsipp vi ikke skal fravike. Hvilke stykker teatrene skal sette opp skal teatrene selv bestemme, og hvilke bøker som gis ut, skal forlagene selv bestemme.»
Hun sammenligner folkevalgte som vil bestemme over kunsten i museene med «regimer vi ikke ønsker å sammeligne oss med».
«Jeg er ikke bekymret for at Nasjonalmuseet ønsker å avlyse historien. Et besøk, som jeg for øvrig anbefaler, vil raskt avdekke at det henger mange brutale påminnelser om historiske fakta som er vanskelige og ugreie sett med vår tids blikk. Det bidrar til at vi kan diskutere fortiden både som fortid, men også i rammene av nåtid.»
Trettebergstuen har også fått spørsmå fra Tage Pettersen fra Høyre om det samme bildet og om hun ser behov for en kulturkanon.
«Det finnes opplagt norske kunstverk og kunstnere som har en spesiell status og posisjon og som fortjener å henge fast i de største museene – som er del av en kanon», skriver Pettersen.
«Det er en befriende ærlig vurdering fra en stortingsrepresentant om sin egen evne til å foreta de kunstfaglige vurderingene og prioriteringene på vegne av landets museer», svarer Trettebergstuen og trekker fram armlengdes avstand.
«Det er i tillegg vanskelig å skulle se for seg en fullstendig liste som allment akseptert vil dekke hva som anses som verk som har en spesiell status og posisjon og derfor bør henge fast i de største museene. Den norske kunsthistorien er rik og mangfoldig og bør ikke rangeres. En kulturkanon vil etter min mening kunne bidra til et snevrere fokus på denne svært rike og mangfoldige kulturarven», skriver Trettebergstuen og avslutter med en kraftsalve:
«Det er uhørt at representanten mener at jeg som kultur- og likestillingsminister skal uttale meg om enkeltverk og beslutninger knyttet til dem, hos landets nasjonalmuseum.»
Les også:
