Museer kan likevel søke om ph.d.-midler
LUKK

Forskningsrådet:

Museer kan likevel søke om ph.d.-midler

Av Lina Christensen

Publisert 23. februar 2023 kl. 11:08

Forskningsrådet har snudd og endrer søknadskriteriene slik at museene fortsatt kan søke om doktorgradsmidler.

Tidligere i år endret Forskningsrådet på kriteriene for å søke på offentlig sektor-ph.d., en ordning der arbeidsgivere i offentlig sektor kan søke om støtte for at ansatte kan ta et doktorgradsprosjekt. Endringene innebar blant annet at museer ikke lenger skulle få lov til å søke på midlene. Flere museer Forskerforum har snakket med fortalte at de hadde brukt tid på å skrive søknader og at Forskningsrådet ikke hadde gitt beskjed om endringene.

Fakta
Offentlig sektor-ph.d.

Arbeidsgivere i offentlig sektor kan søke ordningen Offentlig sektor-ph.d. om støtte for at en ansatt skal gjennomføre et doktorgradsprosjekt.

Kandidatene må være fast ansatt, og doktorgraden skal gjennomføres over tre eller fire år.

Et prosjekt får cirka 1.9 millioner kroner fordelt over tre til fire år.

Kilde: Forskningsrådet

Forskerforum har denne uken forsøkt å få svar på hvorfor Forskningsrådet har endret kriteriene. Men onsdag snudde Forskningsrådet og kravene til hvem som kan søke er nå de samme som i fjor.

«Vi har blitt gjort oppmerksom på uheldige konsekvenser av endringene vi gjorde i offentlig sektor ph.d.-utlysningen for 2023. Vi endrer nå utlysningen tilbake, slik at kravene til hvem som kan søke er de samme som det var i 2022. Vi har også utsatt datoen for innsending av søknader. Søknader kan nå sendes inn fra 13. april klokken 08:00» skriver områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor Anne Kjersti Fahlvik på en e-post til Forskerforum.

Siden ordningen ble innført i 2014 har 17 museer fått til sammen 32 636 828 kroner (se faktaboks). Generalsekretær i Museumsforbundet Liv Ramskjær var blant dem som tidligere i uken ropte alarm. Ph.d.-midlene har vært sentrale for å øke forskningsaktiviteten ved flere museer, og nå begynner man å se fruktene av den økte satsingen, mener hun.

– Da har noen snakket sammen. Det var overraskende og helt fantastisk, sier Ramskjær.

Vanskelig å konkurrere med akademia

Anno museum i Hedmark har totalt hatt fire doktorgradsstipendiater som har vært finansiert av ordningen. Administrerende direktør Sven Inge Sunde forteller at de har som målsetting at de alltid skal ha en ansatt i doktorgradsløp.

Fakta
Antall museumsprosjekter finansiert av offentlig sektor ph.d.

• 2014: 0
• 2015: 0
• 2016: 5
• 2017: 1
• 2018: 1
• 2019: 3
• 2020: 3
• 2021: 1
• 2022: 3
Totalt: 17

Kilde: Forskningsrådet

– Ordningen har vært kjempeviktig for oss, sier Sunde.

– Stadig flere av våre ansatte har fått forskerkompetanse. Vi har begynt å forske atskillig mer på eget materiale, men det har også bidratt til at vi har fått et større nettverk sammen med andre forskningsmiljøer.

– Finnes det andre utlysninger å søke på?

– Vi kan i prinsippet alltid søke, men det er vanskelig å konkurrere med de store akademiske miljøene. Vi har verken kompetanse eller kapasitet til å være med i den konkurransen. Nettopp derfor har det vært bra at det finnes ordninger som museer kan søke på, sier Sunde.

– Fin ordning når man er litt opp i årene

Preus museum i Horten, Norges nasjonale fotomuseum, har ambisjoner om å øke forskerkompetansen til de ansatte. Siden i høst har seniorkurator Hege Oulie derfor arbeidet med en doktorgradssøknad om kvinnelige fotografer i feministbevegelsen på 1970-tallet. Hun var nesten ferdig med søknaden da hun oppdaget at ordningen var endret. Nå kan hun sende inn søknaden som planlagt.

– Det er en fin ordning når man er litt opp i årene, bofast et sted og har vært knyttet til ett museum i mange år. Det er lettere å søke på enn en utlysning på et universitet, sier Oulie, som er 53 år.

Hun mener offentlig sektor-ph.d.en er en fordel for museene ettersom doktorgradsprosjektene foregår i tett tilknytning til museumssamlingene.

– Museene kan vinkle prosjektene inn mot samlingene sine, og vi kan opprette gode allianser med universiteter.

Oulie forteller at kvinner er underrepresentert i fotosamlingen ved Preus.

– Ved å forske på det publiserte materialet knyttet til kvinnebevegelsen på 1970-tallet kan jeg få skrevet inn og synliggjort flere kvinners bidrag til den norske fotohistorien, sier hun.

Les også: