Lokale lønnsforhandlinger: Slik går du fram for å få høyere lønn.
LUKK

Lokale lønnsforhandlinger: Slik går du fram for å få høyere lønn.

Av Lina Christensen

Publisert 11. august 2022 kl. 09:15

Hvordan formulerer du lønnskravet? Hva sier du i lønnssamtalen med sjefen? Tillitsvalgte gir råd.

Det er snart tid for lokale lønnsforhandlinger. For Unios medlemmer i staten vil det i år foregå litt annerledes: Hele lønnspotten skal fordeles lokalt på arbeidsplassen, og ikke bare deler av den, slik praksisen har vært hittil. Det er altså opp til arbeidsgiver og fagforeningene å bli enige om hvor mye som skal fordeles likt til alle, om en enkelt stillingsgruppe fortjener en ekstra påskjønnelse, eller om enkeltansatte skal få mer i lønn.

Fristen for de ansatte til å sende inn krav varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, men er som regel i løpet av august eller tidlig i september. Ved Universitetet i Oslo er fristen allerede 17. august. Deretter forhandler fagforeningene og arbeidsgiver.

Fakta
Lokale lønnsforhandlinger

Unio og Akademikerne har inngått en ny tariffavtale i staten. Den innebærer at hele lønnspotten fordeles lokalt på den enkelte arbeidsplassen.

Fristen for å sende inn krav varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men er som regel i løpet av august eller september.

Forhandlingene starter i september og skal etter planen sluttføres 31. oktober 2022.

Resultatet får virkning fra 1. mai 2022.

Så hvordan går man fram hvis man ønsker høyere lønn?

Skryt

Erik Dahlgren, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Oslomet, ber folk se tilbake på sin egen innsats de siste par årene. Det holder ikke å bare gjøre en god jobb, innsatsen må ha vært ekstra god, og det må ha betydd noe for arbeidsgiver.

– Jeg tenker at det er viktig å få med seg det som er litt spesielt, tipser Dahlgren.

Han kommer med et eksempel: Hvis studentene har kåret deg til årets underviser, så nevn det.

– Man må altså være villig til å skryte litt?

– Man må absolutt være villig til å skryte.

Sjekk lønnspolitikken

De fleste institusjonene har en omforent lønnspolitikk. Dahlgren ber folk sette seg inn i lønnspolitikken og hvilke kriterier arbeidsgiver og fagforeningene har blitt enige om at skal telle. Har du for eksempel bidratt til arbeidsmiljøet? Vært med på å utvikle undervisningen? Eller levert fremragende forskning?

– Bruk kriteriene og form kravene rundt det, sier Dahlgren, som mener de aller fleste finner noe i lønnspolitikken som de kan vise til.

Lisbeth Aune, tillitsvalgt ved NTNU, sier seg enig.

– Ta utgangspunkt i lokal lønnspolitikk, vær konkret på hva du har oppnådd og eksemplifiser det, sier Aune, som i tillegg råder folk til å dra på kurs i regi av fagforeningene sine.

Formulerer noe som kan presenteres på fem minutter

– Det jeg tenker folk burde vite er at forhandlingene gjelder mange, og diskusjonene som gjelder enkeltpersoner er korte. Det vi trenger er slagferdige bullet points, sier Kjell Erik Lommerud, tillitsvalgt ved Universitetet i Bergen (UiB).

Skriv derfor en kort, punktvis oppsummering for kriteriene forskning, undervisning og formidling – og hvis det er aktuelt – administrasjon. Få med deg hvorfor det er spesielt bra, og hvorfor du skiller deg ut. Punktene bør egne seg til å videreformidle på fem minutter.

– Bang bang bang, sier Lommerud, som for å illustrere hvor kortfattet man bør være når man formulerer sine krav.

Noen skriver side opp og side ned, sier Lommerud. Det er ingen god strategi.

– Ikke legg ved en kjempelang publikasjonsliste, vi vet ikke navnene på alle tidsskrifter i verden. Men hvis noe er spesielt bra, så si det.

– Send inn krav, se hva som skjer, og så får man heller tåle nederlaget, sier Kjell Erik Lommerud, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen. Foto: Julia Loge

Send inn en søknad uansett

Ifølge Lommerud er det gjerne to grupper som ikke sender inn krav: Folk som er synlige og nylig har vært mye foran kameraet, og derfor synes det er for flaut hvis lønnskravet ikke blir innvilget. Og så er det dem som har gitt opp på forhånd.

– Det er veldig mye penger som fordeles utover, så det er dumt å ikke stille til startstreken.

Lommerud forteller at når nitti prosent av pengene er fordelt, og de siste ti prosentene skal fordeles, så legger de vekt på om du har sendt inn krav.

– Vi prøver å beskytte alle, men når vi kommer mot marginene, så er det større sjanse å få hvis du har søkt, sier han og fortsetter:

– Send inn krav, se hva som skjer, og så får man heller tåle nederlaget.

Oppdater hjemmesiden

Mange tror at det betyr noe hvor mye de spør om. Men ifølge Lommerud går de alltid inn i forhandlingene med utgangspunktet om at alle vil ha mest mulig. Det handler heller ikke bare om hva du skriver i søknaden.

– Selv om de skriver en dårlig søknad, så kjenner vi til folk, og vi har internett. Ha derfor en hjemmeside som er i skikk.

Be om lønnssamtale med sjefen

– Ta mest mulig grep om din egen lønnsutvikling.

Gjert Anders Askevold, tillitsvalgt ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: HVL

Det er Gjert Anders Askevold, tillitsvalgt ved Høgskulen på Vestlandet, sitt beste tips. Vær konkret om hva du faktisk har gjort, orienter deg om hvordan lønnsnivået er i bedriften og ha en lønnssamtale med nærmeste leder.

– Det handler om å gjøre lederen bevisst på at man er misfornøyd med lønnen.

Hvis du synes det er ubehagelig å snakke med sjefen om lønn, mener Askevold det kan være lurt å gå åpent ut. I stedet for å si «jeg har dårlig lønn», spør «hvordan ligger jeg an lønnsmessig etter kompetanse og ansiennitet?». Og framfor å spørre sin leder «kan jeg få høyere lønn», så kan man snu på det og spørre «hva skal til for at du skal prioritere meg i lønnsforhandlingene?».

Snakk med både arbeidsgiver og fagforening

Askevold minner om at fagforeningene bare er part i forhandlingene, mens det er arbeidsgiver som faktisk betaler ut lønnen. Derfor kan det være lurt å snakke med både arbeidsgiveren og fagforeningen.

– Man bør ikke gå ensidig ut å stole på at den ene parten får gjennomslagskraft. Det er noen som tenker at det bare er fagforeningen som gir lønn, men det er ikke riktig, sier han.

– Er det for sent å be om en lønnssamtale nå?

– Nei nei. Forhandlingene er bare så vidt i gang.

Hva med stipendiater?

Ifølge Kjell Erik Lommerud ved UiB er det særlig en gruppe som har vanskelig for å nå gjennom med krav om høyere lønn; ansatte med sluttdato kort fram i tid, for eksempel stipendiater. Tidlig i karriereløpet har man kanskje heller ikke rukket å publisere noe.

– Hvis du skal slutte i løpet av sommeren, vil man få noen få måneders nytte av tillegget. Men man tar like mye av potten som dem som skal ha det i 30 år, sier Lommerud, som her viser til at høstens lønnsforhandlinger får virkning fra mai i år.

– Men vil du likevel råde folk som snart skal slutte om å sende inn krav?

– De som skal slutte i sommer, synes jeg ikke skal gjøre det. Men har du to eller tre år igjen, må det finnes en grense.

Men er du stipendiat og har publisert i et av de aller beste tidsskriftene innen ditt fagfelt, så ville Lommerud absolutt ha argumentert for lønnsheving.

– Det finnes eksepsjonelle folk på stipendiatsiden også, poengterer han.

24.8, rettelse i faktaboksen: Høstens lokale lønnsforhandlinger får virkning fra 1. mai 2022, ikke 2023.

Les også: