Tvungen lønnsnemnd i Unio-oppgjøret. Hva skjer nå?
LUKK

Tvungen lønnsnemnd i Unio-oppgjøret. Hva skjer nå?

Av Asle Olav Rønning og Lina Christensen

Publisert 5. juni 2024 kl. 11:42

Åtte spørsmål og svar om hva som skjer etter at Unios streik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

For første gang siden 2012 har det vært streik i staten, men onsdag grep regjeringen inn i Unio-streiken med tvungen lønnsnemnd. Akademikernes streik ble avsluttet på samme måte i forrige uke. Oppgjøret går nå til Rikslønnsnemnda.

Hva dreier uenigheten seg om?

Årsaken til konflikten i staten er uenighet om det skal være likelydende hovedtariffavtaler i staten eller ikke. Siden 2022 har lønnsdannelsen i staten vært todelt, med Unio og Akademikerne på den ene siden og LO og YS på den andre (Akademikerne har hatt en egen avtale siden 2016). Unio og Akademikerne vil at alt av lønnstillegg skal fordeles lokalt. Det vil si at alt legges i en pott som fordeles på det enkelte universitet, forskningsinstitutt eller etat. LO og YS ønsker derimot at en del av tilleggene skal komme som sentrale tillegg som er felles for alle ansatte i staten, og at mindre skal fordeles lokalt.

Staten har i år tilbudt én likelydende avtale og 75 prosent fordeles lokalt og 25 prosent sentralt. LO og YS har godtatt statens tilbud, men med forbehold om at deres medlemmer sier ja.

Hva skjer med Unios oppgjør nå?

Regjeringen legger fram en lov om tvungen lønnsnemnd, som skal vedtas av Stortinget. Deretter går det minst 8 uker før saken behandles i Rikslønnsnemnda. Begrunnelsen fra arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og regjeringen, er at Unios varslede streikeuttak i politiet ville ramme beredskapen ved helikoptertjenesten i Oslo-politiet og i grensekontrollen.

Sist Unio Stat var i Rikslønnsnemnda, var i forbindelse med streiken i 2012. Da var det en såkalt frivillig lønnsnemnd. Resultatet ble at Unio ikke fikk noe annet enn de andre partene i lønnsoppgjøret, som hadde avsluttet sin streik tidligere.

Betyr dette at det ikke blir noen avklaring før sommeren?

Ja, en avgjørelse vil ikke foreligge før til høsten. I lærerstreiken i 2022 tok det nesten fem måneder fra varsel om tvungen lønnsnemnd til Rikslønnsnemndas kjennelse i februar året etter. Leder i nemnda Liv Synnøve Taraldsrud har tidligere sagt til NRK at det kan ta tre-fire måneder før en avgjørelse. I mellomtida kan verken Unio eller Akademikerne starte lokale forhandlinger, og de statsansatte her får ikke årets lønnstillegg.

Rikslønnsnemnda er satt sammen av uavhengige fagfolk og representanter for arbeidsgivere og fagforeninger. Det er ikke avklart om Unio og Akademikernes oppgjør vil bli behandlet samlet eller hver for seg. Avgjørelsen i Rikslønnsnemnda er endelig og kan ikke ankes. Den vil gjelde for to år, siden hovedtariffavtaler har to års varighet.

Hvorfor kom det ikke tvungen lønnsnemnd i Akademikernes og Unios streik samtidig?

De to streikene ble vurdert hver for seg. Kommentator Torgny Hasås skriver i frifabevegelse.no at årsaken kan ligge i en arbeidskonflikt i 2021, da det var to parallelle streiker innen barnevernet. Da YS-forbundet Parat utvidet sin streik, grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd mot både Parat og LO-forbundet Fagforbundet. I etterkant har det blitt reist kritikk mot dette, og regjeringen kan nå ha endret sin praksis når det gjelder tvungen lønnsnemnd i streiker som pågår samtidig.

Hadde Unio noe annet valg?

Det er ikke noen fasit for når smertegrensen for tvungen lønnsnemnd skjer. I årets streiker viste regjeringen blant annet til det rådende trusselbildet og nasjonal sikkerhet i sin avgjørelse om tvungen lønnsnemnd. Det betyr at terskelen på dette feltet er lavere enn for noen år siden. Ulike tilsynsmyndigheter melder inn sine risikovurderinger, og så er det til syvende og sist en politisk avgjørelse. Det er derfor vanskelig å spå når en tvungen lønnsnemnd blir utløst. Unio kunne fortsatt streiken med et mer begrenset uttak med håp om nye samtaler med staten. Unio kunne også søkt en løsning der konflikten settes på pause gjennom en form for frivillig lønnsnemnd, eventuelt i påvente av Rikslønnsnemndas avgjørelse. Dette ville krevd en felles forståelse med staten, og det har ikke virket som om klimaet for samtaler har vært godt. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, som er Unios motpart, har vært lite synlig etter at streiken startet.

Hvem vil vinne i Rikslønnsnemnda?

Det er tusenkronersspørsmålet.

På den ene side har Rikslønnsnemnda en konservativ tilnærming. Det betyr at den heller mot å opprettholde dagens løsning. Det taler for at Akademikerne og Unio kan videreføre sine hovedtariffavtaler. Akademikerne har hatt sin avtaleform i åtte år, Unio i to.

På den annen side legger Rikslønnsnemnda ofte vekt på hva som var det sist framlagte forslaget fra Riksmekleren før partene gikk ut i streik. Den legger også vekt på om andre parter har godtatt dette tilbudet, noe altså LO og YS har gjort. Det taler for at Akademikerne og − eventuelt − Unio ikke vinner fram.

Hva sier ekspertene på feltet?

Rikslønnsnemnda har ikke behandlet en slik sak før, og ingen tør være skråsikre på hva den vil legge mest vekt på. Forskerforum har spurt seniorforsker Åsmund Arup Seip ved Fafo. Han sier det slik:

− Rikslønnsnemnda har grovt sett fulgt to prinsipper. En av dem er å ikke gjøre store endringer i tariffavtaler som er omtvistet, og som partene ikke er enige om. Et annet er at de følger forslagene fra Riksmekleren, der andre organisasjoner har godkjent et meklingsresultat.

Seip legger til at det er vanskelig å spå hvilket prinsipp nemnda vil legge mest vekt på denne gang.

Men vent litt, LO kan også gå til streik?

Ja, og i så fall kan bildet bli enda mer komplisert. Oppgjøret skal til uravstemning blant alle medlemmene i LO Stat. Dersom mer enn halvparten stemmer nei, kan også LO gå ut i streik. LO Stats største forbund, NTL, led nederlag innad i LO Stats forhandlingsutvalg da forhandlingsresultatet ble behandlet, men anbefaler sine medlemmer å stemme nei. NTL-medlemmene har frist til 13. juni med å stemme, og resultatet fra hele LO Stat må meldes inn til Riksmekleren innen 20. juni. En mulig tolkning av uenigheten innad i LO er at ulike deler i LO-systemet legger ulik vekt på hvor viktig det er å oppnå likelydende tariffavtaler i staten, og hvor mange kameler det er verdt å svelge.

Invgild Nordvang, leder i NTL ved Oslomet, sier til NTL-magasinet at hun ikke skjønner noe av LO Stats vedtak, og oppfordrer til å stemme nei. Resultatet i uravstemningen er bindende dersom minst to tredeler av medlemmene stemmer. Det er sjelden at en så stor andel deltar i uravstemningen. Det er derfor mest sannsynlig at NTL ikke vinner fram.

YS skal også ha uravstemning blant sine medlemmer i staten, men her er resultatet mindre omstridt enn hos LO.

Artikkelen er endret 5. juni 2024 klokka 14.45. med opplysning om at det ikke er avklart om Unio og Akademikernes sak behandles hver for seg eller samlet.

Les også: