Av Asle Olav Rønning og Lina Christensen
Publisert 5. juni 2024 kl. 11:42
For første gang siden 2012 brøt det denne våren ut streik blant statlig ansatte. Regjeringen stanset både Akademikerne- og Unio-streiken med tvungen lønnsnemnd med en ukes mellomrom. Oppgjøret går nå til Rikslønnsnemnda.
Årsaken til konflikten i staten er uenighet om det skal være likelydende hovedtariffavtaler i staten eller ikke. Siden 2022 har lønnsdannelsen i staten vært todelt, med Unio og Akademikerne på den ene siden og LO og YS på den andre (Akademikerne har hatt en egen avtale siden 2016). Unio og Akademikerne vil at alt av lønnstillegg skal fordeles lokalt. Det vil si at alt legges i en pott som fordeles på det enkelte universitet, forskningsinstitutt eller etat. LO og YS ønsker derimot at en del av tilleggene skal komme som sentrale tillegg som er felles for alle ansatte i staten, og at mindre skal fordeles lokalt.
Staten har i år tilbudt én likelydende avtale for alle, der 75 prosent fordeles lokalt og 25 prosent sentralt. LO og YS godtok statens tilbud, men med forbehold om at deres medlemmer sa ja.
Regjeringen har lagt fram en lov om tvungen lønnsnemnd, som har blitt vedtatt av Stortinget. Deretter går det minst 8 uker før saken behandles i Rikslønnsnemnda. Begrunnelsen fra arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og regjeringen, var at Unios varslede streikeuttak i politiet ville ramme beredskapen ved helikoptertjenesten i Oslo-politiet og i grensekontrollen.
Sist Unio Stat var i Rikslønnsnemnda, var i forbindelse med streiken i 2012. Da var det en såkalt frivillig lønnsnemnd. Resultatet ble at Unio ikke fikk noe annet enn de andre partene i lønnsoppgjøret, som hadde avsluttet sin streik tidligere.
Ja, en avgjørelse vil ikke foreligge før til høsten. I lærerstreiken i 2022 tok det nesten fem måneder fra varsel om tvungen lønnsnemnd til Rikslønnsnemndas kjennelse i februar året etter. Leder i nemnda Liv Synnøve Taraldsrud har tidligere sagt til NRK at det kan ta tre-fire måneder før en avgjørelse. I mellomtida kan verken Unio eller Akademikerne starte lokale forhandlinger, og de statsansatte her får ikke årets lønnstillegg.
Rikslønnsnemnda er satt sammen av uavhengige fagfolk og representanter for arbeidsgivere og fagforeninger. Det er ikke avklart om Unio og Akademikernes oppgjør vil bli behandlet samlet eller hver for seg. Avgjørelsen i Rikslønnsnemnda er endelig og kan ikke ankes. Den vil gjelde for to år, siden hovedtariffavtaler har to års varighet.
De to streikene ble vurdert hver for seg. Kommentator Torgny Hasås skriver i frifabevegelse.no at årsaken kan ligge i en arbeidskonflikt i 2021, da det var to parallelle streiker innen barnevernet. Da YS-forbundet Parat utvidet sin streik, grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd mot både Parat og LO-forbundet Fagforbundet. I etterkant har det blitt reist kritikk mot dette, og regjeringen kan nå ha endret sin praksis når det gjelder tvungen lønnsnemnd i streiker som pågår samtidig.
Det er ikke noen fasit for når smertegrensen for tvungen lønnsnemnd skjer. I årets streiker viste regjeringen blant annet til det rådende trusselbildet og nasjonal sikkerhet i sin avgjørelse om tvungen lønnsnemnd. Det betyr at terskelen på dette feltet er lavere enn for noen år siden. Ulike tilsynsmyndigheter melder inn sine risikovurderinger, og så er det til syvende og sist en politisk avgjørelse. Det er derfor vanskelig å spå når en tvungen lønnsnemnd blir utløst. Unio kunne fortsatt streiken med et mer begrenset uttak med håp om nye samtaler med staten. Unio kunne også søkt en løsning der konflikten settes på pause gjennom en form for frivillig lønnsnemnd, eventuelt i påvente av Rikslønnsnemndas avgjørelse. Dette ville krevd en felles forståelse med staten, og det har ikke virket som om klimaet for samtaler har vært godt. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, som er Unios motpart, har vært lite synlig etter at streiken startet.
Det er tusenkronersspørsmålet.
På den ene side har Rikslønnsnemnda en konservativ tilnærming. Det betyr at den heller mot å opprettholde dagens løsning. Det taler for at Akademikerne og Unio kan videreføre sine hovedtariffavtaler. Akademikerne har hatt sin avtaleform i åtte år, Unio i to.
På den annen side legger Rikslønnsnemnda ofte vekt på hva som var det sist framlagte forslaget fra Riksmekleren før partene gikk ut i streik. Den legger også vekt på om andre parter har godtatt dette tilbudet, noe altså LO og YS har gjort. Det taler for at Akademikerne og − eventuelt − Unio ikke vinner fram.
Rikslønnsnemnda har ikke behandlet en slik sak før, og ingen tør være skråsikre på hva den vil legge mest vekt på. Forskerforum har spurt seniorforsker Åsmund Arup Seip ved Fafo. Han sier det slik:
− Rikslønnsnemnda har grovt sett fulgt to prinsipper. En av dem er å ikke gjøre store endringer i tariffavtaler som er omtvistet, og som partene ikke er enige om. Et annet er at de følger forslagene fra Riksmekleren, der andre organisasjoner har godkjent et meklingsresultat.
Seip legger til at det er vanskelig å spå hvilket prinsipp nemnda vil legge mest vekt på denne gang.
Ja, men en frivillig lønnsnemnd. Da LO Stat-medlemmene skulle stemme over lønnsoppgjøret i uravstemningen, stemte hele 76 prosent nei. Særlig LO-forbundet Norsk tjenestemannslag (NTL) har vært misfornøyd med et forhandlingsresultat der 75 prosent av lønnspotten skal fordeles lokalt. Men da styret i LO behandlet saken, besluttet de å avgjøre saken med frivillig lønnsnemnd. Dermed ble en ny streik i staten avverget. Styret anså det som lite sannsynlig å få til endringer ved å streike – basert på at Akademikerne og Unio ikke oppnådde noe i sin streik før det ble tvungen lønnsnemnd. I tillegg er det ikke spesielt gunstig å gå ut i streik rett før sommeren. Rikslønnsnemnda skal dermed både behandle Akademikerne og Unios tvungne lønnsnemnd-sak og LOs frivillige lønnsnemnd-sak.
YS’ medlemmer godtok tilbudet fra staten – som eneste hovedorganisasjon.
Artikkelen har blitt løpende oppdatert etter hvert som endringer har skjedd.
Les også:
