Kamp om penger til skeiv kultur
LUKK
Annonse
Annonse

Kamp om penger til skeiv kultur

Av Lina Christensen

Publisert 4. januar 2022 kl. 08:21

Da Kulturrådet lyste ut midler til Skeivt kulturår, fikk under ti prosent av prosjektene gjennomslag. – Jeg har vært utrolig opprørt, sier Tonje Kristin Moser ved Universitetet i Agder.

I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Da Kulturrådet skulle fordele fem millioner kroner til tiltak og arrangementer for å markere det med et kulturår, strømmet søknadene inn.

Av 264 innsendte søknader fikk kun 25 støtte, altså en innvilgelsesprosent på knapt 10. Blant de heldige er museer, biblioteker, festivaler og ulike organisasjoner.

– At så mange som 239 får avslag, tyder på at midlene ikke er proporsjonert etter behovet, sier Tonje Kristin Moser, rådgiver ved Senter for likestilling ved Universitetet i Agder.

Hva med Ibsen-året?

Hun har selv sendt inn to søknader, som hun har fått avslag på. Det fikk også 90 prosent av søkerne som hadde håpet på tilskudd fra ordningen. Men det er ikke avslaget som gjør Moser mest opprørt:

– Endelig kommer det en utlysning for skeiv kultur fra det offentlige, og det kommer fordi vi skal feire at det er 50 år siden staten avkriminaliserte skeives eksistens som skeive, og så blar de opp med fem millioner!

– Det er lite hvis man sammenligner med andre jubileumsår. Jeg kunne tenke meg å høre hva Ibsen-året fikk, fortsetter hun.

Helt hinsides

Blant dem som har fått støtte er Kulturetaten i Oslo kommune. Med 110 000 kroner i ekstra tilskudd skal de lage en utstilling som skal ha et skeivt blikk på samlingen og historien til Vigelandmuseet og Vigelandsparken. Flere prosjekter er gode, understreker Moser. Hun mener likevel at de største aktørene burde finansiert skeivt kulturår selv eller fått støtte over statsbudsjettet.

– Prosjektet til Vigelandsmuseet er superkult. Jeg vil ikke slå beina under aktørene som har fått. Men at Oslo kommune får midler er helt hinsides. De burde klart å skape noe eget for å feire skeivt kulturår.

Hun er opptatt av at skeiv kamp ikke er vunnet fram gjennom statens nåde, men at homofile har stått på barrikadene mot staten. Derfor reagerer hun på at midlene går til etablerte institusjoner. I stedet etterspør hun tilskudd til aktører på grasrotnivå.

– Jeg mener vi mister et større mangfold. Institusjonene har ikke det frie rommet til å skape noe radikalt, sier hun.

– Vi har ikke valgt å ekskludere noen fordi de er store

– Her er det prosjektets kvalitet som har nådd gjennom. Vi har ikke valgt å ekskludere noen fordi de er store. Det er heller ikke bare store prosjekter som har fått, det er en bredde, sier Torbjørn Urfjell, som er avdelingsleder for samfunn og arena i Kulturrådet, og som har ledet arbeidet med søknadene.

Det er Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv som har gått i bresjen for markeringen. Men bevilgningen av penger var et politisk initiativ fra forrige kulturminister Abid Raja (V).

– Utgangspunktet var at det ikke var noen midler til skeivt kulturår. Men da bevilgningen ble kjent, ble det stor begeistring. Jeg skal ikke vurdere om fem millioner er mye eller lite, men det ble gjort en politisk beslutning, som også nåværende kulturminister har ført videre, sier Urfjell.

Det triste med å være statlig byråkrat

Han forteller at søknadene er vurdert ut fra kriterier som tematisk bredde, geografi, gjennomføringsevne og at prosjektene skal spres gjennom året.

– Vi fikk 264 søknader med en søknadssum på 66 millioner kroner, som viser at det er utrolig mange gode initiativer på gang. Heldigvis kommer mye av dette til å bli gjennomført uavhengig av støtte, sier Urfjell.

Noen av prosjektene har også fått mindre støtte enn det de søkte om.

– Det som er litt trist med å være statlig byråkrat i denne sammenhengen, er at vi måtte avslå 90 prosent av søknadene. Det gjør at 90 prosent ble skuffet. Sånn sett blir det beste det godes fiende, sier Urfjell.

Forskerforum har spurt Kulturdepartementet om fem millioner er tilstrekkelig for å markere at det 50 år siden homofili ble avkriminalisert. De viser til at det var regjeringen Solberg som bestemte summen, utlysningsinnhold og frister.

– Jeg synes det er bra at så mange er interessert og ønsker å bidra til markeringen. Jubileer er ikke alltid helt likt organisert og er derfor vanskelige å sammenligne. Vi vil vurdere hvordan vi kan bidra til å løfte markeringen av Skeivt kulturår ytterligere, skriver statssekretær Gry Haugsbakken (Ap) i en e-post.

Og Ibsen-året? Kulturdepartementet opplyser at det ble bevilget 19 millioner 2006-kroner til dette formålet.

Les også: