– Det virker ikke som at undervisningen i høyere utdanning har utviklet seg. Den står på stedet hvil. Man har ikke fått den utviklingen i kvalitet som man har ønsket, sier Jon Haakstad til Universitas. Han har skrevet rapporten for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sammen med Katrine Nesje.
På spørsmål om kvalitetsreformen har vært mislykket, svarer Haakstad:
– Jeg vil ikke si noe bastant om det. Men vi er langt ifra å nå målene, for å si det sånn.
Bredde framfor kvalitet
Han viser til at insentivsystemet i sterkere grad belønner forskning enn undervisning, og at forskningen dermed driver prioriteringene til institusjonene. Når det gjelder undervisning, mener Haakstad at utdanningsinstitusjonene er mer opptatt av å ha et stort utvalg studieprogrammer, enn av kvaliteten.
– Det kan se ut som at institusjonene er mer opptatt av å tiltrekke seg nye studenter enn å jobbe med kvaliteten i studiene. Kvaliteten i studiene er ikke noen sterk drivkraft for institusjonene, sier han.
Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet slutter seg til Haakstad:
– En rektor ser det vel som sin oppgave å løpe etter de store pengene. Og de ligger i forskningen. Det er for få insentiver som fremmer god utdanning, sier Aaslestad til Uniforum.
Mest kritikk mot bachelor-nivået
Nokut-rapporten «Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning» baserer seg på intervjuer med faglige ledere, lærere og studenter i et utvalg programmer. Intervjuene viser at studentene fortsatt er lite tilfreds med veiledning og tilbakemeldinger. Både studentene og lærerne deres er i tillegg samstemte om at mange bachelorprogrammer mangler tydelig kvalifikasjonsmål, helhet og sammenheng.
