Kravet om karakteren fire matematikk for å komme inn på lærerutdanningene ble innført høsten 2016.
Kravet er omstridt. Kritikere hevder det bidrar til at det ikke rekrutteres nok lærere. Og at det ikke gir mening å kreve dette av de lærerne som uansett ikke skal undervise i matematikk.
Som Forskerforum har skrevet, er Senterpartiet, KrF, Arbeiderpartiet og SV mot karakterkravet. De vil jobbe for å fjerne det neste stortingsperiode.
Nå viser nye tall at andelen som fullfører lærerutdanningene uten forsinkelser har økt etter at karakterkravet ble innført.
Av studentene som startet på grunnskolelærerutdanning i 2016, er det en økning i andelen som har gjennomført på normert tid, på 7 prosentpoeng, sammenlignet med de som startet året før.
– Det ser ut til at flere lærerstudenter nå fullfører uten forsinkelser. Det er veldig gode nyheter for norsk skole som raskere kan få tilgang på ferdigutdannede lærere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.
Før 2016 måtte du fortsatt ha karakteren 3 for å komme inn på lærerutdanningene.
Året før firerkravet ble innført var det ekstra mange som startet på utdanningen. Dermed var antallet som fullførte på normert tid fra 2015-kullet litt høyere enn året etter. Likevel er andelen som har gjennomført på normert tid fra 2016-kullet, klart høyere enn noe år vi kan sammenlikne med, skriver Kunnskapsdepartementet i pressemeldingen.
– Mange har tatt til orde for å skrote det skjerpede karakterkravet i matte, med begrunnelsen at det ikke tar hensyn til hvilke fag lærerne skal undervise i, og at det kan føre til lærermangel. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at firekravet er rett vei å gå. Nå ser vi at kravet har en positiv effekt på gjennomføringen, sier Asheim.
Les også:
