Publisert 12. februar 2021 kl. 17:32
Forskerforum har den siste tiden skrevet flere artikler om det omstridte firerkravet i matematikk for lærere. I 2016 innførte altså regjeringen et krav om at du må ha karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene.
Onsdag var firerkravet tema i spørretimen i Stortinget.
Bakgrunnen var en Nifu-rapport, som Forskerforum har omtalt, som nylig var på høring. Rapporten tar blant annet for seg karakterkravet i matematikk. I høringsrunden var det stor skepsis blant universiteter og høyskoler til karakterkravet.
– Hvilket faglig belegg kan statsråden vise til, til støtte for å opprettholde karakterkravet, spurte parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Statsråden svarte at bakgrunnen var et mål om å få søkere som var enda bedre kvalifisert og hadde enda bedre forutsetninger for å gjennomføre utdanningen.
Han viste også til at Nifu-rapporten viser at gjennomføringen har blitt bedre etter innføringen av firerkravet i 2016.
– På vegne av landets elever må jeg si at dette er svært gode nyheter, sa han.
Asheim minnet også om at alle studenter i grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 har matematikk som fag i utdanningen. De kvalifiserer seg dermed til å undervise i matematikk.
– I tillegg er det verdt å nevne at matematikk er det faget hvor foreldrenes utdanningsbakgrunn har mest å si for hvilken karakter du får i faget når du går ut av grunnskolen. Her kan lærerne virkelig utgjøre en viktig forskjell. Da mener jeg det er feil løsning å senke kravene i matematikk, sa Asheim.
Marit Arnstad leste opp sitater fra lærerutdanninger som er kritiske til firerkravet.
Høgskolen i Østfold skrev for eksempel i høringsuttalelsen sin: «Det er lite som tyder på at karakteren 4 gjør en student mer egnet til læreryrket enn karakteren 3.»
Oslomet mente at det «ikke er et godt faglig belegg for å hevde at innføringen av krav om karakteren 4 i matematikk har hatt positive utslag».
Henrik Asheim svarte blant annet:
– Det kan gjengis mange institusjoner som uttaler seg kritisk mot det, men det faglige belegget er altså det faktum at gjennomføringen i lærerutdanningen øker. En ting er hvor mange som kommer inn, en annen ting er hvor mange som kommer ut av lærerutdanningen og blir gode, flotte lærere for barna våre.
Marit Arnstad fulgte opp:
– Jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre inntrykk på statsråden og Høyre i dette spørsmålet. Det virker som om det har utviklet seg nesten til et slags ideologisk spørsmål om firerkrav i matematikk.
Hun viste til en uttalelse Asheim ga til Forskerforum om at matematikk er det faget det har mest å si hvorvidt foreldrene dine har høyere utdanning eller ikke. Og Asheim har sagt at å heve karaktergrensen kan bidra til å kompensere for sosiale forskjeller hjemmefra.
– For meg virker det ganske selvmotsigende at det skal bidra til det, for det gjør det jo enda vanskeligere for dem som ikke har den ballasten med seg hjemmefra, å komme inn på lærerutdanningen, sa Arnstad.
Asheim svarte at dette er et argument for å ha lærere som er gode i matematikk.
– Mitt poeng er at vi trenger lærere som kan kompensere for det på en slik måte at også de som har foreldre som sliter med å hjelpe dem med matematikk hjemme, får høye karakterer i matte og selv kan bli for eksempel lærere.
Asheim ble også konfrontert med at Høyres programkomite, der han selv er nestleder, foreslår at Høyre skal gå inn for å innføre firerkrav i norsk og engelsk også.
Er det sånn at Høyre styrer mot at alle som skal inn på lærerutdanningen, må ha karakteren 4 i snitt, spurte Arnstad.
Asheim svarte:
– Det er også helt riktig – og dette er for så vidt ikke et nytt standpunkt; dette gikk vi også til valg på i 2013 – at Høyres langsiktige mål er å også innføre kompetansekrav og opptakskrav i norsk og engelsk. Det er fordi vi mener at det er viktig for å sørge for at man også har grunnleggende ferdigheter i disse fagene. Målet må naturligvis være at søkertallene blir så høye på lærerutdanningen at det blir et veldig høyt snitt for å komme inn. Da vil selvfølgelig denne diskusjonen bli mindre nødvendig, men så langt har vi altså innført femårig masterutdanning, vi har laget karriereveier i klasserommet, vi har økt opptakskravene, og på den måten øker vi også statusen til læreryrket.
Les også:
