Marit Arnstad (Sp) om Høyres mattekrav for lærere: – Har nesten blitt et ideologisk spørsmål
Annonse
Annonse

Marit Arnstad (Sp) om Høyres mattekrav for lærere: – Har nesten blitt et ideologisk spørsmål

Av Jørgen Svarstad

Publisert 12. februar 2021

Statsråd Henrik Asheim (H) måtte svare for seg om firerkravet i matematikk for lærere i Stortinget.

Forskerforum har den siste tiden skrevet flere artikler om det omstridte firerkravet i matematikk for lærere. I 2016 innførte altså regjeringen et krav om at du må ha karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene.

Onsdag var firerkravet tema i spørretimen i Stortinget.

Annonse

Bakgrunnen var en Nifu-rapport, som Forskerforum har omtalt,  som nylig var på høring. Rapporten tar blant annet for seg karakterkravet i matematikk. I høringsrunden var det stor skepsis blant universiteter og høyskoler til karakterkravet.

– Hvilket faglig belegg kan statsråden vise til, til støtte for å opprettholde karakterkravet, spurte parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Statsråden svarte at bakgrunnen var et mål om å få søkere som var enda bedre kvalifisert og hadde enda bedre forutsetninger for å gjennomføre utdanningen.

– Dette er svært gode nyheter

Han viste også til at Nifu-rapporten viser at gjennomføringen har blitt bedre etter innføringen av firerkravet i 2016.

– På vegne av landets elever må jeg si at dette er svært gode nyheter, sa han.

Asheim minnet også om at alle studenter i grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 har matematikk som fag i utdanningen. De kvalifiserer seg dermed til å undervise i matematikk.

– I tillegg er det verdt å nevne at matematikk er det faget hvor foreldrenes utdanningsbakgrunn har mest å si for hvilken karakter du får i faget når du går ut av grunnskolen. Her kan lærerne virkelig utgjøre en viktig forskjell. Da mener jeg det er feil løsning å senke kravene i matematikk, sa Asheim.

– Ikke godt faglig belegg

Marit Arnstad leste opp sitater fra lærerutdanninger som er kritiske til firerkravet.

Høgskolen i Østfold skrev for eksempel i høringsuttalelsen sin: «Det er lite som tyder på at karakteren 4 gjør en student mer egnet til læreryrket enn karakteren 3.»

Oslomet mente at det «ikke er et godt faglig belegg for å hevde at innføringen av krav om karakteren 4 i matematikk har hatt positive utslag».

Henrik Asheim svarte blant annet:

– Det kan gjengis mange institusjoner som uttaler seg kritisk mot det, men det faglige belegget er altså det faktum at gjennomføringen i lærerutdanningen øker. En ting er hvor mange som kommer inn, en annen ting er hvor mange som kommer ut av lærerutdanningen og blir gode, flotte lærere for barna våre.

– Skjønner det er vanskelig å gjøre inntrykk på Høyre

Marit Arnstad fulgte opp:

– Jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre inntrykk på statsråden og Høyre i dette spørsmålet. Det virker som om det har utviklet seg nesten til et slags ideologisk spørsmål om firerkrav i matematikk.

Hun viste til en uttalelse Asheim ga til Forskerforum om at matematikk er det faget det har mest å si hvorvidt foreldrene dine har høyere utdanning eller ikke. Og Asheim har sagt at å heve karaktergrensen kan bidra til å kompensere for sosiale forskjeller hjemmefra.

– For meg virker det ganske selvmotsigende at det skal bidra til det, for det gjør det jo enda vanskeligere for dem som ikke har den ballasten med seg hjemmefra, å komme inn på lærerutdanningen, sa Arnstad.

Asheim svarte at dette er et argument for å ha lærere som er gode i matematikk.

– Mitt poeng er at vi trenger lærere som kan kompensere for det på en slik måte at også de som har foreldre som sliter med å hjelpe dem med matematikk hjemme, får høye karakterer i matte og selv kan bli for eksempel lærere.

Firerkrav i norsk og engelsk også?

Asheim ble også konfrontert med at Høyres programkomite, der han selv er nestleder, foreslår at Høyre skal gå inn for å innføre firerkrav i norsk og engelsk også.

Er det sånn at Høyre styrer mot at alle som skal inn på lærerutdanningen, må ha karakteren 4 i snitt, spurte Arnstad.

Asheim svarte:

– Det er også helt riktig – og dette er for så vidt ikke et nytt standpunkt; dette gikk vi også til valg på i 2013 – at Høyres langsiktige mål er å også innføre kompetansekrav og opptakskrav i norsk og engelsk. Det er fordi vi mener at det er viktig for å sørge for at man også har grunnleggende ferdigheter i disse fagene. Målet må naturligvis være at søkertallene blir så høye på lærerutdanningen at det blir et veldig høyt snitt for å komme inn. Da vil selvfølgelig denne diskusjonen bli mindre nødvendig, men så langt har vi altså innført femårig masterutdanning, vi har laget karriereveier i klasserommet, vi har økt opptakskravene, og på den måten øker vi også statusen til læreryrket.

Les også: