Lærerutdannere vil ha slutt på krav om 4 i matematikk

Lærerutdannere vil ha slutt på krav om 4 i matematikk

Av Jørgen Svarstad

Publisert 31. januar 2021

Fire år etter at kravet om karakteren fire i matematikk for lærerstudenter ble innført, har det liten støtte blant de som utdanner lærere.

Det viser høringssvarene etter at en rapport om opptak til høyere utdanning var på høring nylig.

Rapporten fra forskningsinstituttet NIFU tok blant annet for seg karakterkravet på den ene av de to grunnskolelærerutdanningene (1.-7. trinn).

Fakta
Karakterkrav for opptak til lærerutdanningene:

Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk

Gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk og (innført fra og med opptak til studieåret 2016/2017)

Minst 35 skolepoeng.

(gjelder grunnskolelærer og 5-årig lektorutdanning)

Blant de syv høyskolene og universitetenene som tar stilling til firerkravet i høringen, er det bare NTNU som sier eksplisitt at de støtter dagens ordning.

De andre vil enten fjerne kravet, eller mener man bør vurdere å fjerne det. 

– Ikke behov for kravet om karakter 4

Høgskolen i Østfold skriver for eksempel:

«Det er lite som tyder på at karakteren 4 gjør en student mer egnet til læreryrket enn karakteren 3.»

Høgskulen på Vestlandet skriver:

«Det er gjennom utdanninga at studentene skal kvalifisere seg til læreryrket, og av den grunn er det ikke behov for kravet om karakter 4 i matematikk».

De vil tilbake til det gamle opptakssystemet, der kravet var 35 skolepeoeng og karakteren 3 i norsk og matematikk.

«Dersom man legger til grunn at gjennomføring og yrkesutførelse er viktigst, og ser dette opp mot framtidig lærermangel, vil dette være det klokeste valget slik Høgskulen på Vestlandet ser det», heter det i høringsuttalelsen.

Universitetet i Agder (UiA) istemmer:

«UiA mener det er grunn til å stille spørsmål om dagens karakterkrav for opptak fungerer etter intensjonen eller om dette kan vurderes på nytt».

De synes også det er lite logisk at man kun krever 3 i norsk, men 4 i matematikk.

«Å kunne uttrykke seg skriftlig er en av de mest sentrale ferdighetene en lærer bør beherske, så her mener vi at opptakskravene bør gjenspeile dette», skriver universitetet.

– Ikke godt faglig belegg

I sin høringsuttalelse skriver Oslomet at det «ikke er et godt faglig belegg for å hevde at innføringen av krav om karakteren 4 i matematikk har hatt positive utslag».

Instituttleder Vibeke Bjarnø ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslomet sier til Forskerforum at det er positivt at studentene kan mest mulig når de starter på studiet.

Bjarnø, Vibeke (Sonja Balci-Oslomet)
Vibeke Bjarnø Foto: Sonja Balci/Oslomet

Men hun sier at firerkravet kan ha andre uheldige sider, som at studieplasser blir stående tomme. Det kan føre til at det utdannes for få lærere. På Oslomet – som er blant landets største lærerutdanninger – fyller de riktignok alle studieplassene.

Men som Forskerforum har skrevet, står mange studieplasser tomme andre steder i landet.

Bjarnø sier også at man kan gå glipp av mulige lærerstudenter som for eksempel er flinke i språk og samfunnsfag, hvis disse ikke har 4 i matematikk. Det gjelder spesielt grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, der matematikk er valgfritt. Du må altså ha 4 i matematikk selv om du ikke skal undervise i faget.

– De som er best i engelsk, norsk, samfunnsfag eller i praktisk estetiske fag, kommer kanskje ikke inn, selv om de har en høyere total poengsum enn andre. Fordi de ikke har karakteren 4 i matematikk. De som er flinkest i andre fag, blir kanskje ikke lærere i det hele tatt, sier Bjarnø.

Henrik Asheim: Ingen planer om å fjerne karakterkravet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) har imidlertid ingen planer om å fjerne firerkravet, opplyser han til Forskerforum.

Henrik Asheim. Foto: Johanne Landsverk
Henrik Asheim. Foto: Johanne Landsverk

– Hvorfor er det nødvendig å kreve 4 i matematikk? Og hvorfor er det nødvendig at folk som ikke skal undervise i matematikk må ha 4 i matematikk?

– Matematikk er det faget hvor det har mest å si hvorvidt foreldrene dine har høyere utdanning eller ikke. Skolen klarer ikke å kompensere for sosiale forskjeller hjemmefra. Å heve karaktergrensen for å komme inn på lærerutdanningen er en av mange ting som skal bidra til det, svarer Henrik Asheim i en epost.

Han minner også om at karakterkravet gjelder den enkleste matematikken fra videregående. Har du matematikk som programfag holder det at du har bestått.

– Det er lærermangel i Norge. Er det ikke bedre å bli undervist av en utdannet lærer med 3 i matematikk enn av en ufaglært? 

– Jeg er helt enig i at vi trenger flere grunnskolelærere i Norge. Derfor har vi også satt i gang et lærerløft hvor utdanningen har blitt femårig, vi har skjerpet opptakskravene, innført kompetansekrav i skolen og nye karriereveier for lærere, sier Asheim.

Han viser også til at frafallet blant på lærerutdanningene har gått ned siden firerkravet kom. Ifølge han er det også flere studenter enn før som møter opp til studiestart ved lærerutdanningene.

Søkertallene sank

NIFU fant i sin rapport også at innføringen av karakterkravet kan ha bedret lærerstudentenes gjennomføring, for de produserte flere studiepoeng og sluttet i mindre grad underveis etter innføringen.

Men i fjor sank søkingen til grunnskolelærerutdanningene med hele ni prosent. Flere har pekt på firerkravet som mulig forklaring. For frem til i fjor kunne man ha 3 i matematikk og likevel komme inn ved å bestå et forkurs i matematikk. I fjor forsvant imidlertid den muligheten. 2020 er sånn sett det første året hvor firerkravet faktisk gjelder.

– Liker ikke bruk av matte som politisk kriterium

I NIFU-rapporten som har vært på høring, ble lærerutdannere intervjuet. Særlig de med realfagsbakgrunn var negative til mattekravet. De uttrykte at de ikke «liker ikke denne bruken av matte som politisk kriterium», og at matematikk brukes som et «utvalgskriterium er uheldig sett fra et faglig standpunkt», går det fram av rapporten.

– Matematikk brukes som et politisk kriterium, mens skolen trenger bred fagkompetanse. De best kvalifiserte må sikres studieplass, istemmer instituttleder Vibeke Bjarnø ved Oslomet.

Hun lufter noen endringsforslag. Kan firerkravet på grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn bare gjelde de som skal bli matematikklærere? Og på 1.-7. trinn: Kan en tillate at de som ikke klarer å fylle opp studieplassene kan ta inn studenter med 3 i matematikk?

Les også: