Sp vil tilbake til fireårig lærerutdanning: – Feilslått å pålegge alle å ta master
Annonse

Sp vil tilbake til fireårig lærerutdanning: – Feilslått å pålegge alle å ta master

Av Jørgen Svarstad

Publisert 14. desember 2020

For tre år siden ble den femårige lærermasteren innført. Nå vil Senterpartiet kutte det siste året på utdanningen.

Den nye femårige masteren for grunnskolelærere ble innført høsten 2017. Den er et prestisjeprosjekt for regjeringen.

Men som Forskerforum har skrevet, gikk søkingen kraftig ned i år. Studentene på den nye utdanningen er de som er minst fornøyde med studietilbudet sitt, ifølge undersøkelsen Studiebarometeret.

Lærerstudent Eskil Uggen sa til Forskerforum at utdanningen er altfor teoretisk. – Vi lærer teori, teori og teori. Men bare unntaksvis klarer vi i undervisningen å vri det til det praktiske, sa han.

Lærerstudent Eskil Uggen på biblioteket på Oslomet. Foto: Jørgen Svarstad

Senterpartiet har vært kritiske til lærermasteren hele tiden.  

– Jeg er positiv til at flere lærere kan ta mastergrad, men er kritisk til at grunnutdanningen for lærere skal være femårig, sier Sp-representant Marit Knutsdatter Strand i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.  

Vil gjeninnføre fireårig lærerutdanning

Hun sier at Senterpartiet vil gjøre lærerutdanningen fireårig igjen. 

– Senterpartiets ståsted er å gjøre lærerutdanningen fireårig. At man kan jobbe i læreryrket, og så ta mastergrad, mener jeg er en klok tilnærming, sier hun.  

Hun utdyper: 

– Vi ønsker at lærere skal kunne ta en mastergrad som videreutdanning. Men å pålegge alle mastergrad før de har fått noen år i læreryrket, mener vi er feilslått. 

– Nå har man nettopp utvidet med ett år, laget nye rammeplaner osv. Og så vil dere gå tilbake til fireårig utdanning? 

– Jeg kan ikke si at det er noe vi vil prioritere i regjeringen. Men det er primærstandpunktet vårt. Jeg mener uansett vi må se på innholdet og mulighetene for lærerstudiene, sier hun. 

Hun mener den gamle fireårige lærerutdanningen hadde mye bra ved seg. Da den kom i 2009, var det første gang man delte inn i ett studieløp for 1.-7 trinn og ett for 5.-10. trinn.  

– Den endringen ble aldri evaluert før man endret til femårig utdanning. Jeg mener det har gått litt prestisje i å endre til femårig utdanning, uten at man har sett på innhold og funksjon, sier hun. 

Mener utdanningen er underfinanisert

Strand er også kritisk til finansieringen av den nye lærermasteren. I likhet med Forskerforbundet og mange universiteter og høyskoler, mener hun den er underfinansiert. 

Dette handler om at den nye utdanningen totalt har mer praksis, som koster penger for universitetene og høyskolene. Veiledning av masterstudenter er også en ny, tidkrevende oppgave. Det femte studieåret gir også flere studenter, som innebærer økte arealbehov og driftskostnader. 

I forbindelse med statsbudsjettet, spilte Universitets- og høgskolerådet inn til regjeringen at det trengs 1,1 milliarder kroner for å fullfinansiere lærerutdanningen. Økningen som kom var langt mindre, 89, 1 millioner kroner.  

– Her leverer ikke regjeringen rammevilkårene som gjør at institusjonene kan satse på lærerutdanningen. De sier én ting og gjør noe annet, sier Strand.

Ap: Riktig å innføre lærermaster, men…  

Arbeiderpartiet, som kan bli regjeringspartneren til Senterpartiet etter høstens stortingsvalg, mener imidlertid det var riktig å innføre lærermasteren.  

– Det er litt tidlig å komme med en altfor bastant dom over vedtaket om å gjøre utdanningen til en masterutdanning, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap) i utdanningskomiteen på Stortinget.  

Han sier han også er veldig bekymret for synkende søkertall, lærermangel, lav tilfredshet med studiet og at lærerstudentene bruker lite tid på studiet. Men tror de fleste problemene i lærerutdanningen ikke handler om at man innførte en femårig masterutdanning. 

– Erna Solberg snakker ned lærere

Han skylder heller på kravet om at lærerstudenter må ha karakteren fire i matematikk. Og den såkalte «avskiltingen» av lærere, altså at de må ta videreutdanning for å kunne fortsette som lærere. 

– Og regjeringen har snakket ned lærerprofesjonen. Erna Solberg har sagt at norske lærere ikke er gode nok. Det kommer til uttrykk i søkertallene, mener han.   

Samtidig mener Solberg det har vært et for ensidig fokus på antall år i utdanningen, og for lite på innholdet. I Stortinget foreslo Arbeiderpartiet i fjor flere tiltak for å forbedre utdanningen, blant annet mer pedagogikk og praktisk trening for studentene, men det ble stemt ned.

I likhet med Senterpartiets representant, er han også svært kritisk til finansieringen av utdanningen. 

– Det var enighet i Stortinget om at denne utdanningen skulle bli skikkelig finansiert. Regjeringen har brutt sine løfter når de ikke legger nok ressurser på bordet for at utdanningen kan bli så god som intensjonene var at den skulle bli, sier Solberg.  

Les også: