Sviktende rekruttering til lærerutdanningene har fått mye oppmerksomhet de siste årene.
I vår var søkertallene rekordlave. Og særlig er problemet stort i Nord-Norge. Ifølge Utdanningsdirektoratet manglet over syv prosent av lærerne i landsdelen lærerutdanning i skoleåret 2020/2021.
Torsdag forrige uke kom Samordna opptak med tall på hvor mange studenter som faktisk møtte opp til studiestart og betalte semesteravgift.
For Nord-Norge viser tallene at 44 prosent av de studieplassene for de femårige lærerutdanningenen står tomme.
Det tilsvarer 148 studieplasser som Nord universitet og Universitetet i Tromsø hadde planlagt.
Dårligst stilt er det ved Nord universitets campus i Bodø. Der planla universitetet 100 studieplasser. De har bare klart å fylle 31 av dem.
Dekan Egil Solli ved lærerutdanningen ved Nord universitet hadde ikke tid til å bli intervjuet på fredag, men sier i en skriftlig kommentar at de gjerne skulle ha hatt flere studenter på grunnskolelærerutdanningene.
– Hva er forklaringen?
– Vi ser en nedgang i rekrutteringen til master grunnskolelærerutdanning over hele landet. Vi ser de samme tendensen også internasjonalt. Forklaringen er sammensatt og kompleks, så her er det umulig å skulle peke på enkeltfaktorer. Det som er sikkert er at ungdommene har svært mange yrkes- og utdanningsvalg. Attraktiviteten til både læreryrket og lærerutdanningene er faktorer som da blir sentrale for at de skal velge akkurat grunnskolelærerutdanning, skriver han.
Totalt sett var det i Nord-Norge 33 færre lærerstudenter som møtte til studiestart enn i fjor høst.
Professor emeriuts i pedagogikk Karl Øyvind Jordell har engasjert seg mye i problemene med å rekruttere lærere i Norge.
Han har skrevet en kommentar om oppmøtetallene, og er særlig opptatt av utdanningen for 1.-7. trinn. Han konstaterer at her er oppmøtetallene marginalt bedre enn i fjor.
– Men det er på langt nær ikke nok til å dekke erstatningsbehovet. Det vil bli en mye større lærermangel, sier han.
Han sier at skolene i Nord-Norge ikke klarer å rekruttere nok lærere lokalt.
– De må basere seg på å importere søringer. Jeg tror den økonomiske stimulien må være langt sterkere, sier Jordell og viser til at han flere ganger tidligere har foreslått en lærernorm for distriktene.
– For eksempel kan man gi dem som tar jobb ved en skole med dårlig lærerdekning opp mot 20 prosent mer i lønn, sier han.
Les også:
