Rekordlave søkertall til lærerutdanninger: – Jeg blir lei meg
Annonse
Annonse

Rekordlave søkertall til lærerutdanninger: – Jeg blir lei meg

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. april 2021

Stadig færre vil bli grunnskolelærere. Krav om karakteren fire i matematikk og masterutdanning kan skremme vekk søkere, tror Forskerforbundets Kristin Ran Choi Hinna.

Nok en gang kommer lærerutdanningene dårligst ut i søkertallene til Samordna opptak. Reaksjonene lar ikke vente på seg.

– Kritisk, sier Senterpartiet.

Annonse

– Krisetall, sier Arbeiderpartiet.

– Jeg blir lei meg, sier Forskerforbundets representant for lærerutdanningene.

I fjor opplevde lærerutdanningene en kraftig nedgang i søkertallene. Nå er årets tall fra Samordna opptak klare. De viser at igjen er lærerutdanninge det utdanningsområdet med størst prosentvis nedgang i søkingen.

– Jeg blir lei meg på vegne av lærerutdanningene og lærerkollegiet. For læreryrket er et veldig flott yrke. Ikke minst er det et yrke jeg vil tro jobbmulighetene er veldig gode, sier Kristin Ran Choi Hinna, som er leder for Forskerforbundets forening for lærerutdanning.

Den nye masterutdanningen for grunnskolelærere er et prestisjeprosjekt for regjeringen. Ett av formålene med den var å bedre rekrutteringen. Men som i fjor synker antall søkere som har grunnskolelærerutdanning på første plass betydelig.

  • Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn synker med 8,9 prosent.
  • Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn går ned med 12,9 prosent.

Tallene fra Samordna opptak viser at søkningen til grunnskolelærerutdanningene er rekordlav. Tallene de presenterer går tilbake til 2012. I denne perioden har det aldri vært lavere søkertall i enn i år:

Førstevalgssøking til grunnskolelærerutdanningene 2012 – 2021:

Kilde: Samordna opptak/Unit

Tror firerkrav i matematikk skremmer vekk søkere

Hinna peker på flere mulige forklaringer. Én av dem er kravet om karakteren fire i matematikk for å komme inn. I fjor forsvant også muligheten til å «omgå» firerkravet ved å bestå en forprøve i matematikk.

– Hvis du visste at du kunne søke med en treer, så er det jo en mulighet til å tenke at det toget ikke har gått, sier hun.

At lærerutdanningen nå har blitt en masterutdanning, kan også skremme vekk folk, tror hun.

– Det kan være veldig gode lærere som kanskje ikke er så akademisk tunge som en masterutdanning forventer. Det er nok ikke alle som er like modne for å gå inn i en masterutdanning. Å gå inn i en bachelorutdanning og tenke «oj, dette var spennende, jeg tar de to siste årene», er noe helt annet enn å gå rett inn og låse seg til en masterutdanning.

Og hun mener det er mye negativ oppmerksomhet rundt lærerutdanningene.

– Det har vært snakk i media om at studenter synes utdanningen er for teoretisk. Utdanningen har ikke akkurat blitt fremsnakket i media, sier hun videre.

Ap: – Nå må alarmklokkene ringe

– Dette er jo krisetall. Nå må alarmklokkene for alvor begynne å ringe. Det må bli slutt på bortforklaringene til regjeringen, kommenterer utdanningspolitisk talsperson Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet.

Torstein Tvedt Solberg (Ap i den muntlig spørretime på stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB

– Hva tror du er årsaken til nedgangen?

– Jeg tror dessverre at dette er et uttrykk for stillingen læreryrket har fått i samfunnet, kanskje spesielt nå den siste siden. Jeg har vært veldig bekymret for den enorme arbeidsbelastningen folk i både skole og barnehage har hatt under koronapandemien. Det har blitt enda synligere for folk, og at det derfor rett og slett ikke er et attraktivt yrke for mange. Vi har en kjempejobb å gjøre på å løfte statusen til læreryrket, sier han.

Solberg mener blant annet at kommunene må få mer ressurser.

– Det store alvoret handler om at en har en sulteforet kommuneøkonomi og ikke gir skolene nok ressurser. Lærerne blir stående for alene og med for mange elever i klasserommet. Å løse den lærermangelen i skolen mener jeg bør være den viktigste saken i denne valgkampen. Å sikre nok ressurser, så det blir en jobb som det blir lettere å stå i over lengre tid, sier han.

Solberg mener også den såkalte «avskiltingen» av lærere – altså at lærere må ta videreutdanning for å lov til å fortsette å undervise i fagene sine – spiller inn. Han tror også firerkravet i matematikk gir færre søkere.

– Det fører garantert til at tusenvis av flinke ungdommer, som kunne blitt gode engelsk- og norsklærere, ikke søker seg til lærerutdanningene, mener han.

Sp: – Regjeringen politikk styrer oss blindt inn i lærermangel

Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson Marit Knutsdatter Strand mener det er «kritisk» at søkertallene går ned.

Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepresentant for Oppland Senterparti (Sp). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Vi har lærermangel flere steder i landet og en krevende rekrutteringssituasjon. Da er det kritisk at færre også ønsker å gå lærerutdanning, sier hun i en skriftlig kommentar til Forskerforum.

Også hun klandrer firerkravet i matematikk.

– Rekrutteringen ble enda tøffere når regjeringa innførte krav om 4 i matematikk ved opptak til lærerutdanninger fra 2016. Senterpartiet ønsker kravet slik det var før med 3 i både norsk og matematikk, sier hun.

Strand har tidligere tatt til orde for å gjeninnføre den fireårige lærerutdanningen.

 – Å øke utdanningen fra å være fire- til fem-årig gjør det i tillegg tøffere å fullføre. Vi opplever at regjeringens politikk styrer oss blindt inn i en enda verre lærermangel enn vi allerede ser i emning, sier hun.

Henrik Asheim: Flere møter opp og fullfører

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier i en skriftlig kommentar til Forskerforum at han skulle ønske søkertallene var høyere.

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at enda flere søkte seg til lærerutdanningene. Like viktig som å få mange søkere er det å sikre at de som søker takker ja, møter til studiestart, gjennomfører og kommer seg ut i klasserommene. De siste årene har vi fått flere positive tall som viser at pilene peker i riktig retning. Faglig sterkere studenter søker seg til lærerutdanningene, det møter opp flere enn tidligere, og det blir uteksaminert flere enn før, sier han.

Asheim, Henrik 22.4.2020
Henrik Asheim Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

– Hva tror du kan være årsaken til nedgangen?

– Det kan være flere grunner til det og det hadde vært veldig interessant å sett nærmere på det. Koronakrisen har virkelig vist hvor krevende, men viktig, læreryrket er. Jeg er imponert over innsatsen lærerne har gjort. Jeg tror, i likhet med Pedagogstudentene, at den utfordrende situasjonen lærerne har stått i det siste året kan ha bidratt til at færre har søkt seg til en lærerutdanning. Jeg håper de som har søkt takker ja også skal vi jobbe hardt for å få opp igjen søkertallene neste år.

Han sier at de heller ikke fått gjennomført rekrutteringskampanjer som planlagt på grunn av smitten, og tror det kan ha påvirket tallene.

Les også: