Publisert 17. desember 2020 kl. 23:15
Helt på toppen av Norge og ut mot Barentshavet ligger Mehamn. Tettstedet med rundt 760 innbyggere kan friste med flott natur og «den reneste luft du kan forestille deg», ifølge turistinformasjonen.
Men, som så mange andre steder i distriktene, mangler de lærere.
Barne- og ungdomsskolen Mehamn skole har rundt 50 elever og ti lærere. Tre av lærerne har ikke fullført lærerutdanningen. De studerer riktignok til å bli lærere, men oppfyller like fullt ikke kompetansekravene.
Tove Rise Nornes , som er rektor for Mehamn og de to andre grunnskolene i Gamvik kommune, sier det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere.
De får få søkere og det er stort gjennomtrekk.
– De som søker, søker gjerne flere steder, og takker ja til det som er mest lukrativt, sier hun.
Hun tror mye handler om beliggenheten. De er nok ikke førstevalget til folk som skal ha seg jobb, konstaterer hun.
– Det er langt mot nord. Hvis du skal noe, må du enten fly eller kjøre i mange timer. Det er veldig dyrt å bevege seg til og fra, sier hun.
Men hun tror også tilgangen på lærere har noe å si. Det hjelper ikke at det utdannes for få lærere i Nord-Norge.
– Ja, selvfølgelig. Når det i utgangspunktet er vanskelig å få ta i kvalifiserte lærere, vil det være enda verre når det er færre tilgjengelige, sier hun.
Og som Forskerforum har skrevet, går det mot en stadig større mangel på grunnskolelærere i Norge. De minste elevene i distriktene – særlig i Nord-Norge – blir mest rammet.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser for eksempel at over syv prosent av lærerne i Troms og Finnmark mangler lærerutdanning.
Det utdannes for få lærere. Studiestedene i distriktene har tradisjonelt forsynt skolene i sitt distrikt med nyutdannede lærere. Men mange sliter med å fylle opp alle studieplassene.
Det tilbys lærerutdanning åtte grunnskolelærerutdanninger i Nord-Norge, i Tromsø, Alta, Mo i Rana og Bodø.
Tall fra Samordna opptak viser at i høst var det av disse bare var det ene studieprogrammet i Tromsø (5.-10. trinn) som klarte å fylle alle studieplassene.
I Bodø sto for eksempel 47 av de 100 planlagte studieplassene tomme.
Nord universitets nye studietilbud i Mo i Rana, som kom etter at universitetet bestemte seg for å legge ned studiestedet i Nesna, kommer dårligst ut. Her var oppmøtet bare på 30 prosent (1.-7. trinn) og 45 prosent (5.-10. trinn).
– Det er for lett å erstatte kompetente faglærere med ufaglærte. Det er et problem som hverken arbeidsgiver eller sentrale myndigheter tar nok på alvor. Folk hadde ikke godtatt ufaglærte på et fastlegekontor eller i en operasjonssal, sier Thomas Nordgård til Forskerforum.
Han er leder for Utdanningsforbundet Troms og Finnmark.
Han minner om at problemet ikke bare er at for få søker seg til lærerutdanningene. Nordgård er spesielt bekymret for at så mange slutter i læreryrket.
Dessuten er det mange ferdigutdannede lærere aldri begynner som lærere.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en av fem lærere på ti år sluttet i yrket for å jobbe utenfor skolen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser også at én av fire nyutdannede lærere ikke har startet i yrket to år etter at de ble ferdig utdannet.
– Du kan ha all verdens fete kampanjer om for å folk til å søke og komme seg gjennom lærerutdanningen. Men lakmustesten er om vi klarer å beholde dem i jobben, ikke om vi klarer å sluse dem inn på studiet, sier Nordgård.
Han mener at utdanningen er for dårlig finansiert og at den ikke forbereder studentene godt nok på det som møter dem i som lærere.
– Finanseringen må bli bedre. Med store fete bokstaver. Og da tenker jeg spesielt på praksisdelen. Finanseringen er ikke tilpasset virkeligheten, sier han.
Som kjent mener også universitetene og høyskolene at den nye femårige grunnskolelærerutdanningen er underfinansiert. De ba om mer penger i statsbudsjettet, men ble ikke hørt.
Fikk du med deg Forskerforums reportasje om den nye lærermasteren? – Det er helt krise. Vi utdannes ikke til å bli lærere.
De tomme studieplassene i Nord-Norge ble tema i Stortingets spørretime tidligere denne måneden.
Marius Meisfjord Jøsevold (SV) sa at «lærerutdanningene er i ferd med å rakne i Nord-Norge». Han spurte om statsråd Henrik Asheim var fornøyd og om han var sikker på om de strukturelle endringene som var gjort de siste årene, ville bidra til flere lærere i Nord-Norge.
– Jeg må si at det bekymrer meg at det ikke utdannes nok lærere i Nord-Norge, svarte Asheim.
Han sa han tror at flere av regjeringens tiltak vil gjøre det mer attraktivt å bli lærer, og nevnte skjerpede opptakskrav, nye karriereveier, flere lærere og annet innføring av lærermasteren.
Men som Forskerforum har skrevet tidligere, topper imidlertid den nye lærermasteren er rekke negative statistikker.
Studentene på denne utdanningen er minst fornøyde med studietilbudet, de bruker minst tid på studiene og søkertallene sank kraftig i år.
I Stortinget nevnte Asheim også at regjeringen har innført ordninger for sletting av studielån for lærere som får seg jobb i Nord-Norge.
Akkurat dét er ikke Thomas Nordgård i Utdanningsforbundet så imponert over.
– Det er smått, puslete og for sent. Og så bommer det på det som må være ett av hovedmålene, nemlig å beholde folk i undervisningen, sier han.
Ordvekslingen i Stortinget dreide også inn på nedleggelsen av lærerutdanningen i Nesna på Helgeland. Nord universitet vedtok som kjent i fjor å legge ned studiestedet.
– Rekruttering av lærere til distriktene, for eksempel på Helgeland, ikke er avhengig av at det er et lærested på de forskjellige stedene. Det er for eksempel slik at når vi nå oppretter tydeligere faglige krav, har Nord universitet helt på egen hånd sett behovet for å samle flere av de fagmiljøene, sa Asheim.
– Så må kommunene som har behov for kvalifisert arbeidskraft, også være offensive og få tak i de nye lærerne som uteksamineres for eksempel fra Universitet i Tromsø og Nord universitet, sa statsråden videre.
I Gamvik kommune sier rektor Tove Rise Nornes at «ufaglært» høres verre ut enn det er.
Den ene «ufaglærte» kontaktlæreren på Mehamn skole har for eksempel bare et halvt år igjen med praktisk- pedagogiske utdanningen før hun er lektor med opprykk.
Men hun sier også:
– Vi har et ønske at våre barn skal få godt kvalifiserte lærere i sin opplæring, og vi gjør det vi klarer for å nå det målet. Vi ønsker å gi et likeverdig skoletilbud sammenlignet med resten av landet. Men vi har større utfordringer med å rekruttere.
I håp om å bedre rekrutteringen, har kommunen nå begynt å tilby folk jobb mens de studerer, så de kan kombinere jobb og utdanning. De tar såkalt desentralisert lærerutdanning i Alta. Mellom samlingene jobber studentene på skolen.
– Hvordan trives folk som kommer til dere, da?
– Jeg tror folk som kommer hit trives. Det er en fantastisk natur. Hvis du er interessert i friluftsliv, kan du ikke komme til et bedre sted, synes jeg.
