Eksperter anbefaler reformstopp og mindre detaljstyring i lærerutdanningene
LUKK

Eksperter anbefaler reformstopp og mindre detaljstyring i lærerutdanningene

Av Lina Christensen

Publisert 18. mai 2020 kl. 17:33

– Universiteter og høyskoler er reformtrøtte, sier tillitsvalgt Kristin Ran Choi Hinna i Forskerforbundet.

Grunnskolelærerutdanningene var tidligere fireårige, men ble gjort om til femårige masterprogrammer høsten 2017. Det første studentkullet er nå midtveis i studieløpet. Mandag la en internasjonal ekspertgruppe fram råd for hvordan de femårige masterstudiene kan lykkes.

Mindre detaljstyring, midlertidig reformstopp og finansiering av ekstra driftskostnader, er blant innspillene de kommer med.

I 2010 forsvant den gamle allmennlærerutdanningen, og det ble i stedet innført to grunnskolelærerutdanninger. Deretter ble disse erstattet av masterutdanninger i 2017.

– Universiteter og høyskoler er reformtrøtte

Et av rådene er å utsette nye reformer i grunnskolelærerutdanningen til de integrerte masterprogrammene er på plass. Forslaget blir godt mottatt av Kristin Ran Choi Hinna, leder i Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL).

– Universiteter og høyskoler er reformtrøtte. Det er ingen profesjonsutdanninger som har hatt så mange reformer opp gjennom tiden som grunnskolelærerutdanning, sier hun.

– Det er så vidt man klarer å komme gjennom en utdanning før man må begynne på noe annet, det er utrolig uheldig. Det gjør at vi ikke klarer å utvikle en god utdanning. Utdanningen i seg selv tar fem år. Det må utdannes en god del kull før man kan evaluere om reformen har hatt noen effekt, sier Hinna.

Kristin Ran Choi Hinna

Direktør Terje Mørland i det statlige organet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sier i en pressemelding at rådgivningsgruppen har gjort et godt og grundig arbeid.

– Gruppen støtter endringen av lærerutdanningene til femårige masterprogram, og de kommer med tydelige anbefalinger for å lykkes med reformen, sier Mørland.

– Jeg håper at rådene vil være nyttige både for lærerutdanningsmiljøene og Kunnskapsdepartementet. Rådene blir også viktig for NOKUTs videre arbeid med utdanningene, sier han videre.

Ambisiøse mål

Bakgrunnen for rapporten er at Kunnskapsdepartementet i 2016 ga NOKUT i oppdrag å opprette en internasjonal rådgivningsgruppe for å gi råd til norske utdanningsinstitusjoner om gjennomføringen av de femårige masterstudiene i grunnskolelærerutdanningen. Gruppen består av internasjonale eksperter innen lærerutdanning.

– Norges målsetninger for grunnskolelærerutdanningene er veldig ambisiøse og er basert på høye forventninger til studenter, skoler, lærerutdannere og til landets skoleelever. Vi ønsker å bidra til at Norge lykkes med endringen i grunnskolelærerutdanningene, sier gruppens leder Marilyn CochranSmith, professor ved Boston College, i pressemeldingen.

– Ingen studier blir sett så mye i kortene

I tillegg foreslår ekspertgruppen at utdanningsinstitusjonene må få mer tillit og detaljstyres mindre.

«Myndighetene må detaljstyre utdanningene mindre gjennom rammeplaner, nasjonale retningslinjer og andre detaljerte styrings- og kontrolltiltak» heter det i rapporten.

– Det er positivt. Utdanningsinstitusjonene opplever ofte å bli detaljstyrt. Det kan oppleves som om at man ikke blir stoler på eller har tillit til at institusjonene gjør det de kan for å få til en god profesjonsutdanning. Større autonomi signaliserer at de ulike utdanningsinstitusjonene oppfyller samfunnsmandatet med å utdanne grunnskolelærere, sier Kristin Ran Choi Hinna i Forskerforbundet.

– Ingen studier blir sett så mye i kortene som grunnskoleutdanningen. Jeg antar at mange andre profesjonsstudier ville følt seg tråkket på om de ble detaljstyrt på det nivået vi blir i dag.

Foreslår å endre finansieringskategori

For at reformen skal lykkes, må myndighetene finansiere de ekstra driftskostnadene som følger ved å gå fra bachelor- til masterutdanning, sier ekspertpanelet. I dag har grunnskolelærerutdanningen finansieringskategori D, mens ekspertene anbefaler å flytte de femårige masterutdanningene til kategori C.  

– FFL har hatt som mål at det er nødvendig med kategoriheving. At det er så entydig tilbakemelding på at grunnskoleutdanningen bør løftes opp på masternivå, er positivt. Jeg håper Asheim ser hvor viktig dette er. En kategoriheving er med på å anerkjenne at det er en masterutdanning, sier Hinna.

Hun mener endret finansieringskategori henger sammen med spørsmålet om institusjonenes autonomi.

– Institusjonene må få handlingsrom, for eksempel gjennom kategoriheving. Vi må gi de ro, og stole på at profesjonsutdannere gjør samfunnsoppdraget som de blir pålagt. Det har vært utrolig mye reformer. Alle fusjonene har slitt på folk, og så kommer grunnskolelærerreformen, men sin studiekvaltetsforskrift om kompetanse, på toppen av det hele. Det krever et utrolig stort løft, sier Hinna .

Les også: