«Som følge av at det nesten ikke utdannes lærere fra grunnskolelærerutdanningene i år, vil lærermangelen øke sterkt.»
Annonse
Annonse

«Som følge av at det nesten ikke utdannes lærere fra grunnskolelærerutdanningene i år, vil lærermangelen øke sterkt.»

Av Jørgen Svarstad

Publisert 8. november 2021

Forrige uke kom Samordna opptak med tall på hvor mange studenter som møtte opp til studiestart. Karl Øyvind Jordell kommenterer situasjonen for lærerutdanningene.

Når jeg begrenser meg til å kommentere fremmøtetallene for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, er det fordi høyere trinn også får lærere som går veien gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.

Nedgangen i søkning til GLU 1-7 var i år på 8,9 prosent. Men når det samtidig var en økning i den generelle søkningen på 2,2 prosent, tapte utdanningen terreng, med hele 11,1 prosent.

Annonse

Et klarere bilde av de dystre tallene får man dersom man tar utgangspunkt i den prosentandel av den totale søkermassen som søker GLU 1-7. Dette prosenttallet var 1,896 i 2019, sank til 1,654 i fjor, og årets tall er 1,474. Ser man differansen mellom tallet for 2019 og årets tall, i forhold til tallet for 2019, viser det seg at nedgangen har vært på hele 22 prosent.

Dette er alvorlig når det allerede er slik at lærerdekningen er svakest på trinn 1-4. Ifølge grunnskolestatistikken er det der 4,4 prosent ufaglærte; Statistisk sentralbyrås tall er høyere, men mer tvilsomme.

Enda mer tvilsom var departementets bruk av byråets fremskriving av lærertallet, fram mot 2040. Man presterte i en tabell som fulgte pressemeldingen om fremskrivingen, å legge til grunn at lærermangelen for alle trinn var 128 i 2020 (den var ifølge grunnskolestatistikken minst 20 ganger så stor), og at det allerede i 2025 ville bli et overskudd på 200 lærere (selv om den såkalte avskiltingen nå er avlyst, vil det kunne bli et underskudd på 6000).

Fremmøtetallene for i år viser at det i alt 280 tomme studieplasser på GLU 1-7. Sju studiesteder har mer enn 20 tomme plasser: Hamar, Stord, Sogndal, Bodø og Levanger, samt Norsk lærerakademi, både i Oslo og Bergen.
I Nord-Norge er lærermangelen på trinn 1-4 allerede 7,3 prosent i Troms og Finnmark – nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet (tall fra Grunnskolestatistikken).

Ved de fire studiestedene i Nord-Norge falt antallet førstevalgsøkere på GLU 1-7 fra 209 i 2019 via 186 i 2020 til 174 i år, en nedgang på 17 prosent over to år, 3 prosent høyere enn for landet som helhet.

Tallene for fremmøte er imidlertid ikke fullt så dystre. I fjor møtte 77 til GLU 1-7, i år har tallet steget til 90. I Tromsø er alle 40 studieplasser fylt opp, og i Alta er det bare 6 tomme. Det er Bodø som er verst stilt, med hele 27 tomme plasser, av 40. I Mo står 12 av 30 plasser tomme.

Disse tallene, sammen med nye tall for lærermangelen som kommer i ajourført grunnskolestatistikk i desember, vil gi den nye statsråden et grunnlag for å foreta en nødvendig justering av kravet om snitt på 3,5 fra videregående skole for å bli lærer.

Som følge av at det nesten ikke utdannes lærere fra grunnskolelærerutdanningene i år, vil lærermangelen øke sterkt. Da er det ikke tilstrekkelig å ha fjernet kravet om 4 i matematikk; snittkravet må nok også justeres, eller midlertidig oppheves. Alternativet er og blir at fler og fler elever får ufaglærte lærere i den viktige første lese- og skriveopplæringen.

Kommentaren ble først publisert som en leserkommentar til en sak i Khrono.