«Som følge av at det nesten ikke utdannes lærere fra grunnskolelærerutdanningene i år, vil lærermangelen øke sterkt.»
LUKK

«Som følge av at det nesten ikke utdannes lærere fra grunnskolelærerutdanningene i år, vil lærermangelen øke sterkt.»

Av Jørgen Svarstad

Publisert 8. november 2021 kl. 00:19

Forrige uke kom Samordna opptak med tall på hvor mange studenter som møtte opp til studiestart. Karl Øyvind Jordell kommenterer situasjonen for lærerutdanningene.

Når jeg begrenser meg til å kommentere fremmøtetallene for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, er det fordi høyere trinn også får lærere som går veien gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.

Nedgangen i søkning til GLU 1-7 var i år på 8,9 prosent. Men når det samtidig var en økning i den generelle søkningen på 2,2 prosent, tapte utdanningen terreng, med hele 11,1 prosent.

Et klarere bilde av de dystre tallene får man dersom man tar utgangspunkt i den prosentandel av den totale søkermassen som søker GLU 1-7. Dette prosenttallet var 1,896 i 2019, sank til 1,654 i fjor, og årets tall er 1,474. Ser man differansen mellom tallet for 2019 og årets tall, i forhold til tallet for 2019, viser det seg at nedgangen har vært på hele 22 prosent.

Dette er alvorlig når det allerede er slik at lærerdekningen er svakest på trinn 1-4. Ifølge grunnskolestatistikken er det der 4,4 prosent ufaglærte; Statistisk sentralbyrås tall er høyere, men mer tvilsomme.

Enda mer tvilsom var departementets bruk av byråets fremskriving av lærertallet, fram mot 2040. Man presterte i en tabell som fulgte pressemeldingen om fremskrivingen, å legge til grunn at lærermangelen for alle trinn var 128 i 2020 (den var ifølge grunnskolestatistikken minst 20 ganger så stor), og at det allerede i 2025 ville bli et overskudd på 200 lærere (selv om den såkalte avskiltingen nå er avlyst, vil det kunne bli et underskudd på 6000).

Fremmøtetallene for i år viser at det i alt 280 tomme studieplasser på GLU 1-7. Sju studiesteder har mer enn 20 tomme plasser: Hamar, Stord, Sogndal, Bodø og Levanger, samt Norsk lærerakademi, både i Oslo og Bergen.
I Nord-Norge er lærermangelen på trinn 1-4 allerede 7,3 prosent i Troms og Finnmark – nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet (tall fra Grunnskolestatistikken).

Ved de fire studiestedene i Nord-Norge falt antallet førstevalgsøkere på GLU 1-7 fra 209 i 2019 via 186 i 2020 til 174 i år, en nedgang på 17 prosent over to år, 3 prosent høyere enn for landet som helhet.

Tallene for fremmøte er imidlertid ikke fullt så dystre. I fjor møtte 77 til GLU 1-7, i år har tallet steget til 90. I Tromsø er alle 40 studieplasser fylt opp, og i Alta er det bare 6 tomme. Det er Bodø som er verst stilt, med hele 27 tomme plasser, av 40. I Mo står 12 av 30 plasser tomme.

Disse tallene, sammen med nye tall for lærermangelen som kommer i ajourført grunnskolestatistikk i desember, vil gi den nye statsråden et grunnlag for å foreta en nødvendig justering av kravet om snitt på 3,5 fra videregående skole for å bli lærer.

Som følge av at det nesten ikke utdannes lærere fra grunnskolelærerutdanningene i år, vil lærermangelen øke sterkt. Da er det ikke tilstrekkelig å ha fjernet kravet om 4 i matematikk; snittkravet må nok også justeres, eller midlertidig oppheves. Alternativet er og blir at fler og fler elever får ufaglærte lærere i den viktige første lese- og skriveopplæringen.

Kommentaren ble først publisert som en leserkommentar til en sak i Khrono.