Av Julia Loge
Publisert 29. november 2022 kl. 09:07
Når forskersamfunnet oppdager vesentlige feil i en artikkel, kan det ta tid å få den korrigert eller trukket. Ofte skylder man på tidsskrifter med svake redaksjoner, kanskje på grensen til røvertidsskrift. Men hva hvis feilen har kommet seg gjennom fagfellevurderingen i et av verdens mest velrennomerte tidsskrift?
I mai i fjor fikk Bastian Fromm en henvendelse fra samarbeidspartneren Marc Haluska: «Har du sett denne artikkelen – det er noe rart med dette mikroRNAet».
– De er opptatt av biomarkører – og det er nesten magisk: Du kan ta en blodprøve fra en pasient, og finner du en biomarkør, har personen høy risiko for en sykdom, men uten å være syk.
Artikkelen var publisert i New England Journal of Medicine (NEJM), et av verdens mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift. Men forskerne var eksperter på hjertet og blodårer, ikke mikroRNA, og Fromm reagerte på mye av det de beskrev, for eksempel sammenhengen mellom musegener og menneskegener.
– Det rareste var at de hadde brukt PCR som metode for å finne mikroRNA. Alle i feltet bruker sekvensering, sier Fromm.
Fordelen med sekvensering er at man ikke trenger å vite hva man ser etter, forklarer Fromm, men man ender opp med store mengder data. Fromm og Haluska gjorde det Madrid-forskerne ikke hadde gjort, de så gjennom all offentlig tilgjengelig sekvenseringsdata. Det vil si 17 000 datasett med RNA fra mennesker, inkludert elleve fra pasienter med hjertemuskelbetennelse.
– Vi ble sjokkert og virkelig overrasket, siden studien var publisert i NEJM, men vi fant ikke en eneste sekvensering som støttet funnene deres. De hadde ikke gjort det man pleier å gjøre for å finne mikroRNA – og hadde de gjort det, hadde de ikke fått støtte, forteller Fromm.
Altså mente Fromm at det de hadde funnet, ikke kunne være et sykdomsstyrende mikroRNA.
Åtte dager etter at artikkelen var publisert, kontaktet Fromm og fire kollegaer NEJM med et innlegg om hva de hadde funnet.
– Vi fikk svar umiddelbart, de sa «Takk, vi vurderer kommentaren og har sendt den til fagfellevurdering», forteller Fromm.
Så gikk det noen uker før de fikk svar, der ekspertene var enige med dem og mente innlegget kunne publiseres. Fromm og kollegaene skrev under på en standardavtale der de overførte rettighetene til NEJM.
I flere måneder hørte de ingenting. I mellomtiden så de at siteringene tikket inn for artikkelen, den ble omtalt i medisinsk journalistikk og brukt i patentsøknader.
Mens de fryktet at industrien kastet bort penger på å utvikle en blodprøve for den nye biomarkøren, eller at doktorgradsstudenter skulle kaste bort forskningen sin på å jobbe med dette påstått nye mikroRNAet, så kunne de ikke gjøre stort.
Ettersom NEJM hadde sikret seg rettighetene til innlegget, kunne de ikke publisere mistankene sine andre steder, ikke engang som en kommentar på nettstedet PubPeer. PubPeer er et nettsted for å kommentere, som oftest anonymt, ved feil eller mistanke om juks i vitenskapelige artikler.
Etter hvert fikk de vite at en rettelse var underveis. Fromm og kollegaene mente feilen var så stor at artikkelen burde ha blitt trukket, men med en korreksjon så de for seg en stor bearbeidelse eller at forfatterne kanskje hadde gjort sekvenseringen.
I september i år ble innlegget publisert. I slutten av oktober kom endelig endringen, ett og et halvt år etter at artikkelen først ble publisert. Men igjen ble de sjokkert. I endringen var mikroRNA byttet ut med «små ikke-kodende RNA». Fromm mener fortsatt at det holder ikke å bytte ut begrepene.
Pål Sætrom, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, er enig i brevet fra Fromm og kollegaene. Han mener at artikkelens funn burde ha vært mulig å bekrefte ved en annen metode, nemlig sekvensering. Sætrom avviser imidlertid ikke at artikkelforfatterne kan ha funnet en biomarkør.
– Dette illustrerer noe av utfordringen med fagfellevurdering; selv om en artikkel er fagfellevurdert, så har de som siterer arbeidet, et ansvar for å gjøre sin egen vurdering.
NEJM forklarerer at artikkelen ble håndtert av en viseredaktør som gikk av med pensjon like etter at artikkelen ble publisert. «Det tok også mer tid enn vanlig å gå grundig gjennom forskernes bekymringer. På grunn av dette var det en forsinkelse i publisering av rettelsen», skriver NEJM til Forskerforum.
– På en måte er vi glade for at vår bekymring er publisert, men samtidig er det en maktdemonstrasjon fra NEJM å få en kommentar så tidlig, men ikke publisere tidlig, og ikke ta det videre, sier Fromm.
Han mener NEJM kan ha vært bekymret for ryktet sitt hvis de skulle trekke artikkelen, fordi det vil åpne for spørsmål om hvorfor det ikke ble oppdaget før publisering, og at de derfor først utsatte publisering og så har publisert en rettelse som Fromm mener ikke griper fatt i problemet.
Dette er ikke første gangen Fromm har kontaktet et tidsskrift om feil, men neste gang vil han ikke gå den veien.
– For oss kaster dette lange skygger over tilliten til selv topptidsskriftene. I framtiden vil vi skrive en offentlig kommentar heller enn å kontakte tidsskriftet.
Endelig kan de også kommentere artikkelen på Pubpeer.
Forskerforum har kontaktet den korresponderende forfatteren bak artikkelen, men ikke fått svar.
