Han ble ført opp som medforfatter på en artikkel han aldri hadde hørt om
LUKK

Han ble ført opp som medforfatter på en artikkel han aldri hadde hørt om

Av Julia Loge

Publisert 4. mars 2021 kl. 10:21

I slutten av mars i fjor fikk Vegard Aune et varsel om at han hadde publisert en ny artikkel. «Ja vel, det har jeg jo ikke», tenkte han.

Førsteamanuensisen klikket seg inn til artikkelen. Og jo ganske riktig, der sto han som medforfatter til en artikkel i tidsskriftet Results in Engineering. Aune jobber med konstruksjonsteknikk ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskap, så tidsskriftets tema var for så vidt riktig. Men det var også alt.

– Jeg kjente verken forfatterne, innholdet eller selve studien, sier han til Forskerforum.

Han kontaktet den ansvarlige forfatteren og tidsskriftet med klar beskjed om at han ikke ville være involvert i et falskt forfatterskap og at navnet hans skulle fjernes.

Dermed begynte en lang runde. For det skulle vise seg at løsningen ikke er så enkel som å bare slette et navn når artikkelen først er publisert.

Falsk adresse

– Jeg fant fort ut hva som hadde skjedd: Forfatteren sa han hadde lagt meg til for å være snill, og han håpet at det kunne åpne for et samarbeid i framtiden, men det han forsker på er utenfor mitt kompetanseområde.

Elsevier peker på et annet motiv: «Å legge til en erfaren forsker som kvalifiserer til medforfatter, for å øke sjansene for å bli publisert, er et velkjent fenomen», skriver kommunikasjonsavdelingen til Forskerforum. Elsevier forsikrer at de prøver å unngå dette ved at hovedforfatter må oppgi hvordan hver enkelt medforfatter har bidratt til artikkelen.

Som medforfatter skulle Aune blitt varslet underveis i tidsskriftets behandling av artikkelen. Men det viste seg at forfatteren hadde oppgitt en falsk NTNU-adresse til Aune. Når Forskerforum tester den falske e-posten, får vi en umiddelbar feilmelding fra NTNU. Tidsskriftet har ikke svart på hvordan de fulgte opp feilmeldingen.

– Det som overrasker meg mest er at det går an, at det ikke er noen bedre kvalitetssikring som rundt det med e-post og bekreftelse. Det kunne ha blitt oppdaget før, sier Aune.

Redaktøren har ringt rundt til alle medforfatterne, siden de ikke svarte på e-postadressene som var oppgitt, og funnet ut at en forsker i USA heller ikke skulle stått som forfatter.

Korrigert, ikke trukket

Aune er også forundret over at regelverket er så stivbeint at ikke det var mulig å stoppe den endelige publiseringen inntil forfatterlisten var avklart.

– Den uskyldige blir sittende med det korteste strået, sier han.

Artikkelen ligger fortsatt på nett med feil forfatterliste. Rettelsen, en corrigendum, fra forlaget ble ikke publisert før i september, etter at Aune hadde purret til tidsskriftet fordi ingenting skjedde. Da var det gått over fem måneder siden Aune først kontaktet redaktøren og forfatteren.

I rettelsen beklager hovedforfatteren at de to forfatterne ble inkludert, men det er ikke oppgitt hvorfor navnene deres nå er fjernet.

Det er heller gjort noe med at forfatterne takker universitetene sine for finansiering og SimLab, altså Aunes arbeidsplass ved NTNU, for «verdifull veiledning».

Det var forlaget, Elsevier, som foreslo å løse saken med en korreksjon, for at ikke Aune skulle bli sittende igjen med «svarteper» og en ufortjent tilbaketrekning.

Burde vært trukket

Det er ikke tilstrekkelig, mener professor i vitenskapsteori, Mathias Kaiser, som blant annet har ledet et prosjekt om forskningsetikk i Norge (Rino).

– Det er opplagt uredelig, og da er det helt nødvendig at tidsskriftet må reagere sterkere. Uansett årsak til denne uredelige handlingen, så skal tidsskriftet trekke tilbake hele publikasjonen! sier Kaiser.

Han forklarer at en korrigering er riktig reaksjon dersom det er en mindre og uintendert feil, som problemer med en utregning, som forfatteren oppdager og legger ved en endring.

– Men når det foreligger uredelighet, så reaksjonen for svak. Korrigeringer blir sjelden oppdaget. Her et det et opplagt bedrageri, og det er ikke noen liten feil. Så jeg vil mene at her bør utgiveren komme med sterkere tiltak. Her er det interessene til NTNU-forskeren som veier tyngst.

Kaiser mener at det ikke vil skade Aune at det dukker opp en tilbaketrekning når noen søker opp hans publikasjoner, fordi en tilbaketrekning skal ha med en notis om årsak, og da vil alle interesserte kunne sjekke hva som har skjedd.

– Det viser integritet og god etikk å være åpen om det.

Men Elsevier avviser at artikkelen burde vært trukket. De etiske retningslinjene for publisering, COPE, sier at det vanligvis ikke er riktig å trekke en artikkel når forfatterskapet er omdiskutert, men ikke funnene i artikkelen. Tidsskriftets retningslinjer sier det samme, at endringer i forfatterskap skal markeres med en rettelse.

Tynn tillit til publiseringssystemet

Samtidig som Vegard Aune jobbet med å få navnet sitt slettet fra artikkelen, fikk han en annen rar forespørsel. En person tok kontakt og sa at han skulle fagfellevurdere et manuskript Aune hadde sendt inn, og lurte på om Aune ville skrive kommentaren selv, «for å gjøre prosessen raskere».

Han takket nei, for han ville jo gjerne ha fagfellens innspill til hva som kunne løfte artikkelen enda mer.

Aune forteller at to negative erfaringer på kort tid går ut over tilliten til forskningspublisering.

– Det er trist, for det skal ikke være sånn. Man kan spørre seg om det har gått for langt, at det er for stort press på publisering og fagfellevurdering, og om det går på bekostning av kvaliteten.

Artikkelens hovedforfatter har ikke svart på Forskerforums spørsmål.

Les også: