Guro Lind om lønnsoppgjøret: – Mange muligheter selv om økonomien er begrenset

Lønnsoppgjøret:

Guro Lind om lønnsoppgjøret: – Mange muligheter selv om økonomien er begrenset

Av Julia Loge

Publisert 24. august 2020

Denne uken finpusser Unio kravene før lønnsoppgjøret begynner i staten.

Nesten et døgn på overtid ble LO, Parat og NHO blitt enige i lønnsoppgjøret for industrien. Rammen ble 1,7 prosent lønnsøkning. Med en forventet prisvekst på 1,4 prosent vil dermed en gjennomsnittlig arbeidstaker få litt mer å rutte med.

Nå er det tid for de andre lønnsoppgjørene. 1. september, starter staten og kommunene sine forhandlinger.

– Vi har med oss rammen inn i vårt oppgjør, men når vi skal inn i vårt oppgjør så er det reelle forhandlinger. Resultatet i frontfaget er normgivende over tid, men det er ikke et tak for hvert enkelt oppgjør, sier Guro Elisabeth Lind, som er leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for alle Unios fagforeninger i staten.

Mange muligheter

– I fjor fikk nyansatte stipendiater et kraftig lønnshopp, har du tilsvarende kort i ermet i år?

– Dette er et hovedtariffoppgjør, økonomi er en bit, men i tillegg er hele avtaleverket åpent for forhandlinger, så her er mange muligheter selv om økonomien er begrenset. Vi har også muligheter til å få til forbedringer i selve avtaleverket, som kan gi store forbedringer for våre medlemmer, sier Lind.

I staten er det to avtaler. Akademikerne har én, og LO, Unio og YS har én avtale. Forskerforbundet er en del av Unio. Foto: Julia Loge
Hovedtariffavtalen gikk egentlig ut i april, men ble forlenget da lønnsoppgjøret ble utsatt. Foto: Julia Loge

I forrige hovedtariffoppgjør, i 2018, ble det bestemt at det skulle lages et nytt lønnssystem i staten samme år. Det har siden blitt utsatt, og kan gå på nok en utsettelse, fordi den økonomiske rammen i år er så liten.

– Endringer har kostnader, så når det er begrenset økonomi vil det også legge begrensninger på handlingsrommet for å få på plass nye store løsninger, sier Lind.

Akkurat hva som er Unios krav blir klart før forhandlingene starter neste uke.

Motiveres av at industrien unngikk streik

Da LO og NHO møttes til forhandlinger, ble det brudd etter bare to timer. Riksmekler Mats Ruland sa til Forskerforum i februar at han nærmest forventer at det blir brudd i statsoppgjøret, slik at det havner hos han, for det har skjedd i nesten alle hovedoppgjør hittil. Dersom partene ikke skulle bli enige ved fristen 15. september, kan det bli streik.

– Er det i det hele tatt mulig å organisere streik blant hjemmekontorister?

­– Alt er mulig, og man må gå inn i forhandlinger med de verktøyene man har, men det er motiverende å se at frontfaget klarte å lande, de måtte jobbe hardt og intenst på slutten, sier Lind.

Forhandlinger med smittevern

Unios største fagforeninger i staten er nettopp Forskerforbundet og politiet. Unio forhandler sammen med LO-stat, YS-stat og Akademikerne, og de møter Kommunal og moderniseringsdepartementet som motpart.

Forhandlingslederne har vanligvis med seg en delegasjon, men på grunn av smittevern kan det i år bli aktuelt å streame forhandlingene for å redusere antallet mennesker som må være til stede i rommet, forteller Lind. Det legges også planer for hva de må gjøre dersom en av delegasjonene havner i karantene. Selv prøver Lind å unngå karantene ved å holde ikke bare én, men to meters avstand til de fleste og unngå både treningssenter og familiesammenkomster.

  • Les også: