Unio forventer lite penger på bordet til lønnsoppgjøret

Av Julia Loge

Publisert 23. juni 2020

På grunn av koronakrisen vil det bli et magert lønnsoppgjør, mener Unio stats forhandlingsleder Guro E. Lind.

– ­Den gjennomgangen utvalget har hatt av den økonomiske situasjonen viser at vi antakelig kommer i en situasjon hvor arbeidsledigheten kan bite seg fast på et litt høyere nivå, selv etter at ting har falt mer på plass, sier Unios sjeføkonom Erik Orskaug.

Han sitter i det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjøret (TBU), som nettopp har levert sin siste rapport før det utsatte lønnsoppgjøret til høsten. I rapporten justerer de ned forventet prisvekst i 2020, fra 1,5 til 1,2 prosent. Samtidig er anslaget høyere enn i revidert nasjonalbudsjett, fordi det var en relativt høy prisvekst fra april til mai.

Beregningsutvalget regner også på hvordan lønnsnivået i Norge utviklet seg fra 2018 til 2019. For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet at årslønnen økte med 3,5 prosent. Statsansatte ligger over gjennomsnittet og hadde 3,8 prosent i lønnsvekst, mens ansatte i helseforetak (Spekter helse) ligger under snittet, på 3,4 prosent. Høyest lønnsvekst hadde topplederne i de store statlige foretakene, for hvis man regner med opsjons- og naturalytelser var deres lønnsvekst 6,0 prosent.

­– Lite penger på bordet

Tallene fra beregningsutvalget får betydning for lønnsoppgjøret, fordi de har regnet på hvor mye lønningene gikk opp i fjor og hvor mye prisene forventes å øke i år.

– På grunn av koronakrisen står vi i en utfordrende økonomisk situasjon. Det ligger ikke an til at dette blir et oppgjør med noe særlig penger på bordet. Det viktigste er at vi ser an frontfaget, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind, som også er leder Unios lønnsforhandlinger med staten.

Hele lønnsoppgjøret ble utsatt da de strenge koronatiltakene ble iverksatt i mars. Det innebærer at LO og NHO i de konkurranseutsatte delene av næringslivet, som omtales som frontfaget, starter sine forhandlinger 3. august og skal være i mål innen 21. august. Resultatet der får betydning for hvor stort handlingsrom andre sektorer får. Lønnsoppgjøret i statlig sektor begynner 1. september og skal være i mål 15. september.

– Ingen grupper kan bevilge seg høyere lønnsoppgjør enn det konkurranseutsatt sektor kan tåle – verken offentlig ansatte eller ledere. Årets lønnsoppgjør må derfor være et solidaritetsoppgjør, der de som har jobb bidrar med en lønnsvekst som gjør at flest mulig av de som er ledige og permitterte raskest mulig kommer tilbake i arbeid, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Mer enn bare lønnsoppgjør

Statsbudsjettet for 2021, som regjeringen jobber med nå, er også viktig for å ta grep om arbeidsledigheten, ifølge Orskaug i Unio.

– Den økonomiske politikken må ta et ansvar for å få arbeidsledigheten ned. Det jeg er mest bekymret for, er at regjeringen ikke er villig til å bruke offentlig sektor og kommunesektoren i kampen mot den høye arbeidsledigheten. De kan bidra både med å kjøpe tjenester fra privat sektor og gjennom å bygge opp grunnbemanning, sier sjeføkonomen.

Koronatiltakene ble satt inn for å unngå å overbelaste helsevesenet, og Orskaug mener at bedre grunnbemanning i helsetjenesten i framtiden kan gjøre at man unngår å måtte ty til så kostbare tiltak igjen.

– Vi vet ikke om vi får ny krise, derfor er det viktig å sørge for at grunnbemanningen i viktige helse- og beredskapstjenester er god nok, sier han.

  • Les også: