Nå skal de stemme over pensjonsavtalen
LUKK
Annonse
Annonse

Nå skal de stemme over pensjonsavtalen

Av Julia Loge og Kjerstin Gjengedal

Publisert 9. april 2018

Offentlig ansatte skal stemme ja eller nei til den nye pensjonsavtalen innen 15. mai. Resultatet får størst betydning for de yngste.

Tidlig i mars kom Forskerforbundets hovedorganisasjon Unio, sammen med LO, YS og Akademikerne, til enighet med staten om en ny avtale om offentlig tjenestepensjon. 

Fakta

Ny pensjonsordning
• Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening.
• Alderspensjonen tjenes opp med grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget
i inntektsintervallet 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i intervallet 7,1–12 G.
• Pensjonsopptjening reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
• Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
• Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen reguleres på samme måte
som alderspensjon fra folketrygden.
• Minst ett års samlet tjenestetid gir oppsatt rett til alderspensjon fra
påslagsordningen.

1. juli er fristen for å melde tilbake til staten om avtalen godtas av forbundenes medlemmer eller ikke, men først skal medlemmene i organisasjonene få si sitt i uravstemningen mellom 24. april og 15. juni.

Annonse

Medlmmer i Unio, YS og LO som jobber i offentlig sektor kan stemme på nett, mens Akademikerne vil ta stilling til den nye avtalen gjennom sine forbundsstyrer.

– Endringene vil bety mest for dagens unge arbeidstakere, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

– Med den nye avtalen vil de raskere nå full pensjon enn om vi fortsetter med dagens ordning. Derfor håper jeg også at mange unge stemmer i uravstemningen.

Tar hensyn til levealder

Det har vært arbeidet i flere år med forslag til ny offentlig pensjonsordning. Det viktigste punktet har vært at en ny ordning må ta hensyn til Stortingets vedtak om levealdersjustering av både alderspensjonen fra folketrygden og av den offentlige tjenestepensjonen.

Levealdersjusteringen ble innført i 2011 og innebærer at pengene vi får etter pensjonsavgang, må vare lenger fordi vi lever lenger enn før, og at utbetalingene dermed blir lavere. For å få samme pensjon som tidligere, må man stå i jobb lenger enn før.

Dagens bruttoordning garanterte en utbetaling på 66 prosent av sluttlønnen før levealdersjusteringen ble innført, forutsatt 30 års opptjeningstid. De som er født før 1963, får et individuelt garantitillegg som trappes ned for hvert årskull. Den nye ordningen vil isteden være en påslagsordning, altså et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, hvor hvert år i arbeid teller, og hvor det ikke er noe tak på pensjonen.

Ny og gammel pensjonsordning: Figuren viser forskjellen mellom gammel og ny pensjonsordning for en person født i 1993. Personen begynner i arbeid som 25-åring, har vanlig lønnsutvikling, og får all pensjonsopptjening under den nye ordningen. Den tykke svarte streken viser pensjonsutbetalingen i prosent av sluttlønn hvis den gamle bruttoordningen videreføres. Fra 62 til 67 år kan personen ta ut tidligpensjon (AFP). Fra 67 år og oppover viser streken det livsvarige pensjonsnivået dagens ordning gir, hvis man står i arbeid lenger enn 67 år. Søylene viser det livsvarige pensjonsnivået i den nye ordningen. I dette eksempelet vil personen kunne få en bedre pensjon allerede ved avgang ved 64 år, sammenliknet med om dagens ordning blir videreført. Figur: Erik Orskaug, Unio

– Positivt for midlertidige

Samtidig skal ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) legges om fra en førtidspensjonsordning som nå til å bli en livsvarig tilleggspensjon. Den kan tas ut fra 62 til 70 år, og jo senere den tas ut, jo høyere blir den årlige utbetalingen. Den nye avtalen inneholder også en ordning for arbeidstakere som ikke kvalifiserer til ordinær AFP.

For midlertidig ansatte i korte kontrakter er det en endring: Tidligere har man mistet oppspart pensjon dersom man har vært ansatt på korte kontrakter.

I det nye forslaget kan man legge sammen flere korte kontrakter til samlet tjenestetid for å få rett til den nye alderspensjonen fra påslagsordningen.

– Vår erfaring er at mange medlemmer hos oss ønsker å stå lenge i jobb, og for disse gruppene er det fordeler ved den nye avtalen. Også det at alt arbeid teller, vil slå positivt ut for grupper hos oss, slike som arkeologer, som har mange kortere, midlertidige stillinger, sier Aaslestad.

Også våre medlemmer, som alle andre, må jobbe lenger for å nå full pensjon. Dette følger av Stortingets levealdersjustering, sier Petter Aaslestad.

Kombinere arbeid og pensjon

Med den nye ordningen blir det også mulig å arbeide samtidig som man tar ut pensjon, uten at pensjonen avkortes. Det vil være relevant for mange av Forskerforbundets medlemmer.

Pensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget, det vil si at arbeidsgiver hvert år sparer 5,7 prosent av lønnen din til pensjon.  De som tjener mest – over 7,1 ganger grunnbeløpet G i folketrygden, som per i dag vil si omtrent 650 000 kroner – får dessuten en tilleggsopptjening på den delen av lønnen som overstiger 7,1 G. Dette gjelder også mange av medlemmene i Forskerforbundet. Tilleggssparingen skal kompensere for at inntekter på mer enn 7,1 G ikke gir pensjonsopptjening i folketrygden.

Den nye ordningen vil gjelde for dem som er født i 1963 eller senere, med overgangsordninger for dem født mellom 1963 og 1970. De som er født etter 1970, vil inkluderes fullt ut i den nye avtalen, uten overgangsordninger, men de kan fortsatt ha opptjening etter gammel ordning. 1993-kullet vil være det første som får all pensjonsopptjening i ny ordning.

  • Les mer: