I 2017 ble det avlagt 1493 doktorgrader ved norske læresteder. Det var en økning på vel 80 doktorgrader fra 2016. Ikke siden rekordåret 2013, da 1524 personer tok doktorgraden, har det blitt avholdt så mange disputaser, skriver
NIFU i en pressemelding.
581 personer med utenlandsk statsborgerskap tok doktorgrad i Norge i 2017. Det er det høyeste antallet som er målt, og bringer andelen utenlandske statsborgere opp til 39 prosent. Utlendingsandelen av høyest i teknologi, med 65 prosent.
54 prosent av de utenlandske doktorene kom fra Europa, 27 prosent hadde asiatisk bakgrunn, 10 prosent var fra Afrika, mens 8 prosent hadde statsborgerskap i et amerikansk land.
Flere doktorgrader i realfag
Det var en økning i avlagte grader innenfor matematikk og naturvitenskap, teknologi og medisin og helsefag, mens det var en mindre nedgang i humaniora og samfunnsvitenskap.
Medisin og helsefag var som tidligere klart størst med 32 prosent av gradene, mens matematikk og naturvitenskap igjen gikk forbi samfunnsvitenskap som det nest største fagområdet med henholdsvis 23 og 20 prosent av disputasene. I teknologi passerte antallet for første gang 200 avlagte doktorgrader.
Jevn kjønnsbalanse
Kjønnsbalansen var helt jevn blant de nye doktorene. Kjønnsfordelingen vil kunne svinge litt fra år til år, men de seks siste årene sett under ett har omtrent like mange kvinner og menn disputert.
Gjennomsnittsalderen var 37,5 år blant alle som disputerte i 2017. Doktorer innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap er i gjennomsnitt 6-7 år yngre enn dem som tar doktorgrad innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og medisin og helsefag.
Selv om doktorenes alder gikk litt ned sammenlignet med foregående år, er hovedbildet likevel at alderen ved disputas ikke har gått ned om en sammenligner med situasjonen for 20-30 år siden.
