Av Julia Loge
Publisert 16. desember 2021 kl. 13:14
NLA Høgskolen får kritikk på flere punkt.
Men NLA blir «frikjent» for det mest omdiskuterte momentet, nemlig at de ikke skal ha gjort nok for å verne og fremme akademisk frihet.
Sentralt i debatten om og vurderingen av akademisk frihet, er det såkalte verdidokumentet til NLA. Der står det blant annet at «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken».
Den sakkyndige komiteen som har ført tilsynet med NLA konkluderte med at NLA Høgskolen i praktiseringen av sitt verdigrunnlag ikke tok tilstrekkelig hensyn til plikten til å fremme og verne akademisk frihet. Dermed var ikke høyskolens praksis i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser, ifølge komiteen.
Nå har styret i Nokut har vurdert dette punktet annerledes og konkludert med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.
– Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Nokut mener imidlertid at den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.
Rektor Sigbjørn Sødal er fornøyd med utfallet og tror det vil få betydning for flere:
— Dette er ekstra gledelig fordi tilsynssaken kom i stand etter at Nokut hadde mottatt bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet. Med den omfattende dokumentasjonen som vedtaket bygger på, representerer det en svært viktig avklaring ikke bare for NLA Høgskolen, men jeg vil tro også for andre kristne høgskoler, sier Sødal i en melding på NLAs nettsider.
Forskerforbundets lokallagsleder ved NLA Høgskolen, professor Line Alice Ytrehus, er ikke enig i Nokuts konklusjon.
– Jeg synes at det er leit at de ikke stiller krav om akademisk frihet, at de synes at ansatte har tilstrekkelig akademisk frihet.
Nå har hun sagt opp, og begynner snart i ny jobb ved Høgskulen på Vestlandet.
– Det er på grunn av at jeg er uenig. Jeg synes ikke at vi har kommet noen vei, vi har prøvd å forhandle internt om å få til endringer, men det har vært vanskelig, særlig det siste halvåret har det vært flere ting som har vært problematisk, sier hun.
Ytrehus trekker blant annet fram NLAs kritikk av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, som i mars uttalte seg kritisk til at NLA «i praksis begrenser den individuelle akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse, som ikke er forenelig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier».
– Det handler også om å respektere ansattes akademiske frihet, at ikke ideologi kan overstyre vitenskapelige og etiske premisser, sier Ytrehus.
Ifølge Ytrehus har rundt 25 forskere sagt opp stillingene sine ved NLA de siste to årene.
– NLA har et omdømmeproblem, så lenge NLA krever en lojalitetsforpliktelse, som er uklar om hva som forventes i kirkepolitiske saker, så har de et problem med rekruttering.
Rekruttering er viktig, ikke bare for å erstatte Ytrehus og andre som har sagt opp, men også fordi Nokuts krav handler om å styrke fagmiljøene og ansette flere professorer.
– Jeg tror at det er en stor vilje både blant ansatte og ledelsen til å oppfylle de kravene som nå står igjen.
– NLA Høgskolen har fått en frist på to år for å dokumentere at de mangelfulle forholdene er utbedret. Etter opprettingsfristen vil det bli gjort en ny sakkyndig vurdering, sier Vinje.
NLA Høgskolen oppfyller flere av kravene til akkreditering som høyskole, men enkelte krav er ikke oppfylt:
Dersom Nokut konkluderer med at alle kravene fortsatt ikke er oppfylte etter opprettingsfristen, vil Nokut gjøre en vurdering av om akkrediteringen av institusjonen skal trekkes tilbake. Hvis NLA Høgskolen mister akkrediteringen sin som høyskole, kan den fortsatt tilby høyere utdanning, men ikke lenger opprette nye studietilbud uten at studietilbudene først er akkrediterte av Nokut.
Både den akademiske friheten og forskningens kvalitet ved NLA Høgskolen har vært utsatt for kritikk de siste årene. Bakgrunnen er skolens verdigrunnlag, som også stiller krav til de ansatte. Skolen har fått kritikk for at ansatte føler at de ikke kan drive forskning eller publisere konklusjoner som strider mot verdigrunnlaget, for eksempel i samlivsspørsmål.
I desember 2019 åpnet Nokut for å revidere høyskoleakkrediteringen. Bakgrunnen var at de over lengre tid hadde registrert ulike bekymringsmeldinger om NLA Høgskolens praktisering av prinsippet om akademisk frihet. I tillegg skyldtes det at tilgjengelig offentlig informasjon, som evalueringer i Forskningsrådet og data fra Database for høyere utdanning, indikerte lav og synkende FoU-produksjon (forskning og utvikling), skriver Nokut.
I august konkluderte en sakkyndig komite i Nokut med at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle gjeldende krav for akkreditering som høyskole.
Det handler ikke bare om akademisk frihet.
NLA Høgskolen leverte en offentlig uttalelse til innstillingen fra sakkyndig komité i september. Den offentlige uttalelsen inkluderte en juridisk betenkning fra advokatfirmaet Ernst & Young med kritikk av komiteens innstilling.
Så laget den sakkyndige komiten en tilleggsvurdering på bakgrunn av informasjon i den offentlige uttalelsen fra NLA Høgskolen.
Etter at komiteen leverte sin endelige innstilling i november, har Nokut vurdert innstillingen og tilbakemeldingen fra NLA Høgskolen, og Nokut fikk en ny uttalelse fra NLA Høgskolen 9. desember som inneholder en kommentar fra Ernst & Young.
NLA Høgskolen har hyret inn advokat Helga Aune i Ernst og Young (YE) til å representere seg. Ifølge Khrono mener hun at den sakkyndige komiteen har gjort en så dårlig jobb at staten bør betale advokatregningen til NLA Høgskolen. I tillegg har høyskolen, gjennom sin advokat, truet med søksmål.
I en gjennomgang av saken går YEs advokater særlig inn på punktet om akademisk frihet. De går langt i å si at komiteen hadde bestemt seg for konklusjonen på forhånd.
«At det ser ut til å ha vært en undersøkelse for å få bekreftet en forutinntatt oppfatning, bekreftes blant annet av den måten komiteen valgte å stille sine spørsmål i intervjuene. Det første spørsmålet rektor fikk, var: «Kan en homofil være et forbilde?» En slik tilnærming er ikke i tråd med anerkjente prinsipper om vitenskapelig arbeid», skriver advokatene.
