NTNU har spart en halv milliard under korona, og håver inn på salg av koronatest

NTNU har spart en halv milliard under korona, og håver inn på salg av koronatest

Av Lina Christensen

Publisert 11. februar 2021

Pandemien fører til økte kostnader, men også ekstrainntekter for universitetene. Ved NTNU tjener de på salg av covid 19-tester, mens ubrukte reisemidler ved UiO går til oppgraderinger av bygninger.

NTNU hadde et mindreforbruk på nærmere 500 millioner kroner ved utgangen av 2020, kan vi lese i NTNUs årsregnskap for 2020, som skal tas opp i et styremøte denne uken.

Besparelsene skyldes blant annet reiserestriksjoner, stengte campuser og generelt lavere aktivitet. Saken er tidligere omtalt av Universitetsavisa.

Annonse

Men NTNU har også tjent på inntekter fra salg av egenproduserte covid 19-tester – en sum som for øyeblikket beløper seg på 42 millioner kroner.

For å hindre mangel på testutstyr og avhengighet av kommersielle aktører gikk forskere ved NTNU og St. Olavs hospital i april 2020 sammen om å utvikle en egen testmetode.

I løpet av kort tid lykkes de med å utvikle en ny teknologi, noe som siden har ført til langt bedre testkapasitet for norsk helsevesen. Etter hvert har NTNU også solgt tester til selskaper og helsemyndigheter i andre land, som India og Danmark.

– Vi er jo veldig glade for at vi kan være med på å bidra med å utvikle disse testene. Jeg har ikke så lyst til å karakterisere om det er lite eller mye. Men vi utvikler tester som vi trenger, både nasjonalt og internasjonalt. Det er en del av samfunnsoppdraget vårt, sier økonomi- og eiendomsdirektør ved NTNU, Frank Arntsen.

– Hvor mye har disse inntektene å si for NTNUs økonomi i det store bildet?

– Vi har en økonomi på ti milliarder i stort. Men det er klart at for de instituttene som har vært involvert, så har dette vært viktig, sier han.

– Vi skulle ønske at vi hadde hatt normal aktivitet i 2020

Mens NTNU går inn i 2021 med en halv milliard på bok, spådde universitetet for et års tid siden at pandemien i verste fall ville koste dem 100 millioner kroner.

Dette reflekterte at det var en uoversiktlig og usikker situasjon, påpeker Arntsen.

Frank Arntsen er økonomi- og eiendomsdirektør
ved NTNU. Foto: Åge Hojem/NTNU

– Vi så vel for oss at både et mindreforbruk og et merforbruk. Vi så for oss at det kunne få en del følgekonsekvenser blant annet til forlengelse av stipendiatperioder. Og ikke minst på lengre sikt, at det kunne få en del konsekvenser for ekstern finansiert forskningsvirksomhet. Alt dette avhenger av hvordan arbeidslivet utvikler seg de neste årene. I starten var det vanskelig for oss å vite konsekvensene av dette, sier Arntsen.

– I første tertial trodde vi at det ville bli noe mindreforbruk, i andre tertial så ble vi sikre på det. Nå ser vi at mindreforbruket ble større enn hva vi forventet ved andre tertial.

– Betyr dette at de økonomiske kostnadene ikke har blitt så store som dere fryktet?

– Store deler av aktiviteten er satt på vent. Mye skjer fra hjemmekontoret. Vi reiser mindre og spiser mindre. Nå ser vi konsekvensene av det. Vi skulle ønske at vi hadde hatt normal aktivitet i 2020, ikke bare på NTNU, men nasjonalt, sier Arntsen.

Kan risikere at ubrukte midler inndras

For stort underforbruk kan imidlertid by på problemer. I oktober i fjor innførte Kunnskapsdepartementet nemlig en grense på fem prosent for ubrukte bevilgninger ved utgangen av et år. Uten en plan for hva de ubrukte midlene skal brukes til, kan universiteter og høyskoler risikere at pengene inndras.

For øyeblikket utgjør NTNUs ubrukte midler ti prosent av bevilgningsinntekten deres.

«Ved utgangen av 2020 ser vi nå et mindreforbruk mot bevilgningsinntekten med 482 mill.kr. Det betyr at vi nå har 717 mill.kr i ubrukte bevilgninger, noe som utgjør 10 % av bevilgningsinntekten vår» heter det i styrenotatet.

– NTNU har behov for de bevilgningene vi får fra Stortinget for å gjennomføre vårt samfunnsoppdrag. Vi jobber nå med hvordan vi skal tilpasse oss de nye rammebetingelsene som vi har fått, sier Arntsen til Forskerforum.

Godt innenfor det vi anser som god økonomistyring

Koronapandemien har også påvirket Universitetet i Oslo sitt regnskap, men underforbruket er ikke like høyt som ved NTNU. Der beregner de at de har et underforbruk på 1,9 prosent i 2020 mot rundt 1 prosent i 2019.

UiO har brukt mindre penger på reiser og mer penger på IT-utstyr, forteller Arne Benjaminsen. Foto: UiO

– Vi har brukt mindre penger på reisevirksomhet og mer penger på digitale aktiviteter og utstyr, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

– Så forskjellen er ikke så veldig stor fra et normalt år. Et underforbruk på 1,9 prosent er litt mer enn året før, men fortsatt godt innenfor det vi mener er utrykk for god økonomistyring.

– Hvor mye har dere spart på redusert reisevirksomhet?

– Jeg har ikke det eksakte tallet, men reiseaktiviteten fra mars og ut året var svært liten sammenlignet med et normalt år.

– Hva har dere brukt de sparte midlene på?

– Vi bruker det først og fremst på IT. I tillegg har vi brukt det på en del investeringstiltak på byggeprosjekter. Vi har flere oppgraderingsprosjekter som delvis er i sluttfasen, nå kan vi justere litt på tempoet for å få fortgang i prosjektene. Vi har mindre prosjekter hele tiden som vi tar over egne rammer. Nå kan prosjektene gjennomføres etter hvert som vi ser at det er rom for det.

Han tilføyer:

– Vi har også inngått en særavtale om merkompensasjon om pålagt arbeidstid utenom normale arbeidstider på grunn av korona. Det koster jo en del på lønnsbudsjettet. Nå ser vi også på ytterligere kompensasjon som følge av hjemmekontorsituasjonen. Så det kommer en del slike kostnader. Forsterket renhold kan også kreve litt mer, sier Benjaminsen.

Taper på publikumsinntekter, men sparer på reise og bevertning

Ved UiT – Norges arktiske universitet kan vi i regnskapet for andre tertial 2020 lese at koronarestriksjonene har ført til en kostnadsreduksjon på 50 millioner kroner for reiser og 17 millioner kroner for møter og bevertning sammenlignet med foregående år.

Pandemien har gitt økonomiske utslag i ulike retninger, forteller universitetsdirektør Jørgen Fossland. Han ønsker ikke gå ut med mer konkrete tatt for 2020 før årsregnskapet er godkjent.

– Det fører til økte kostnader på noen områder, for eksempel forlengelse for ansatte i rekrutteringsstillinger. Det har ført til tap i en del inntekter, som publikumsinntekter fra museumsvirksomheten. Men det fører også til en del besparelser på reise og bevertning, som kan omdisponeres til andre ting. Men det er ikke dermed sagt at det er et regnestykke som går opp.

– Covid 19 herjer jo fortsatt. Hvordan ser dere på økonomien framover?

– Det er en del områder der vi er usikre på hvilke virkninger dette får på sikt. Hva vil det bety for forskningsvirksomheten og prosjektøkonomien, og hva vil det bety for studentgjennomføringen, som også påvirker inntektssiden, sier Fossland før han legger til:

– Men så langt har vi ikke sett en bekymringsfull utvikling i hvor mange som tar og består eksamen.