Koronatiltak kan koste NTNU 100 millioner i år
LUKK

Koronatiltak kan koste NTNU 100 millioner i år

Av Julia Loge

Publisert 28. april 2020 kl. 13:52

På grunn av tapte oppdragsinntekter og ekstra lønnsutgifter kan NTNU tape så mye som 324 millioner kroner.

Ingen vet hvor lenge tiltakene for å begrense spredningen av det nye koronaviruset vil vare, eller hvilke kostnader det får for samfunn og næringsliv. Men i et ferskt notat til styret prøver NTNU å gi et estimat for det hvordan det påvirker økonomien for universitetet i år.  

Stor usikkerhet

12. mars stengte universiteter og høyskoler og mange andre bedrifter. For NTNUs del betyr det at mange oppdrag finansiert av næringslivet er blitt satt på vent, og NTNU forventer også at det påvirker hvor mange nye prosjekter som blir satt i gang i år. En annen viktig utgift er økte lønnskostnader til de stipendiatene må få forlenget perioden sin.

Frank Arntsen,

økonomi- og eiendomsdirektør ved NTNU /

Director of Finance and Property at NTNU
Photo: Åge Hojem / NTNU
Frank Arntsen er økonomi- og eiendomsdirektør ved NTNU. Foto: Åge Hojem / NTNU

Totalt beregner NTNU at koronatiltakene koster 144-324 millioner kroner. På den andre siden får de noe lavere reiseutgifter og andre driftskostnader, og sparer 75-235 millioner kroner.

«Totalbildet per nå viser opp mot 100 mill. kr i økt belastning på NTNUs økonomi i 2020», står det i papirene til styremøtet 7. mai.

Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen understreker at det er stor usikkerhet i tallene foreløpig, men at de vil bli tydeligere etterhvert.

­– Det er bedre å ha et stort spenn nå, slik at det blir det mindre og mindre etterhvert som vi får bedre oversikt, sier Arntsen til Forskerforum.

Samlet sett hadde NTNU over 9,5 milliarder i inntekter i 2019, rett under 900 millioner av dette var bidrags- og oppdragsinntekter.

Får konsekvenser for 2022

Koronatiltakene kan bli merkbare i flere år framover, for universitetene får offentlige bevilgninger basert blant annet på forskningen og undervisningen de utfører.

­– Vi er spent. Vanligvis ville vi hatt en klar oppfatning allerede nå av hvordan bevilgningene vil bli i 2021 og 2022. Nå er vi spesielt usikker på 2022, fordi bevilgningene da vil være basert på resultatene fra 2020.

I referatet fra et møte mellom organisasjoner og institusjoner i høyere utdanning og Kunnskapsdepartementet kommer det fram at det kan ta tid før NTNU får svar på disse langtidskonsekvensene. «Departementet ser at pandemien vil kunne påvirke resultatene til institusjonene i 2020 og at det vil kunne gi utslag i resultatbasert tildeling for 2022. Vi vil vurdere hvordan dette eventuelt bør følges opp når vi ser de endelige konsekvensene for resultatene av aktiviteten i 2020», står det i referatet.

  • Les også: