Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

Ny forskningsminister: – Pengene skal øke

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 5. februar 2018

Iselin Nybø har hjulpet Torbjørn Røe Isaksen med å pumpe opp forskningsbudsjettene i Stortinget. Kan hun fortsette budsjettveksten når hun selv blir statsråd?

Fakta

Iselin Nybø

Aktuell som nyutnevnt forsknings- og høyere utdanningsminister i Kunnskapsdepartementet, som hun deler med kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Nybø har tidligere vært første nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) på Stortinget for Venstre.

– Nå bare sier jeg det – denne har ligget i tasken siden Tromsø og er klar for å bli spist, sier Iselin Nybø og drar frem en klassisk flyplass-bagett fra vesken. Den nye statsråden for forskning og høyere utdanning har akkurat ankommet kontoret sitt fra en konferanse i Nord-Norge med halve regjeringen. Pulten har hun knapt rukket å sitte ved så langt i sin statsrådsgjerning – hun registrerer at hun har fått eget visittkort og en ny boks med binderser. Allerede er det utfordringer med det nye statsrådslivet. Hun blir jo kjørt overalt.

– Det er en utfordring alle har. Når du ikke går én meter, hvordan holder du deg i form? Men jeg har en ny strategi …

– Du rekker ikke å spise?

– Det er helt rett! De gir meg jo ikke mat! Det går opp i opp!

– Du rakk en kort stund å jobbe som advokat i Stavanger etter fire år på Stortinget. Hvordan er det å sitte i denne posisjonen plutselig?

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket da jeg ble oppringt. Men det gir en fantastisk mulighet til å ha hånden på rattet på et av de viktigste feltene.

– Hva har overrasket deg mest med jobben så langt?

– Når du går inn i en sånn posisjon, er det er ingen forberedelsestid. På tirsdag var jeg på kontoret mitt i Stavanger, og onsdag gikk jeg ut på Slottsplassen. Det er ingen her som sier «Å, nå har vi en ny statsråd! Nå skal vi bruke litt tid på å bli kjent og sånn». Det er budsjett fra dag én. Det er rett inn!

– Hva skjer når denne posten går fra å besittes av en Høyre-statsråd til en Venstre-statsråd?

– Ja! Hva skjer nå? Haha. Nå har statsråden som besatte denne posten, hatt veldig god drahjelp av Venstre på Stortinget. Han har uten unntak fått økt sin post med hjelp fra Venstre når budsjettene skulle vedtas. Det blir nok litt nye ting og et annet fokus, men dette er et område som er viktig for regjeringen, og for Venstre.

– Etter en uke har vi ikke røket uklar ennå!

– Er det noe du har irritert deg over at regjeringen har gjort på dette feltet mens du satt i KUF-komiteen?

– Mange ting! Når du sitter på Stortinget og forhandler med en regjering, er det en fight hver gang. Du vinner noen ganger, og du taper noen ganger, og så irriterer du deg når du taper, men du må gå videre. De forlikene vi gjorde, står fast. Det blir ikke noen omkamper.

– Er det noen forskjeller mellom Høyre og Venstre på dettet feltet?

– Ja, det er klart. Vi fikk inn elleve måneder studiestøtte. Det hadde ikke Høyre i sitt program …

– Skolepenger for utenlandsstudenter, som Solberg-regjeringen har foreslått hvert år?

– Ja, det er også et eksempel. Det har vi vunnet i Stortinget, og det blir ikke skolepenger for utenlandske studenter i denne regjeringsperioden. Det er ikke en del av Jeløya-plattformen.

– Før valget sa du at «Staten vil alltid ha en interesse av å styre både forskning og sivilsamfunn inn på bestemte områder for å oppnå sine mål, men forskningspolitikk skal ikke først og fremst være instrumentell». Hva legger du i det?

– Jeg er opptatt av at vi som politikere ikke skal gå inn og styre forskningen detaljert. Vi kan si noe om hvordan man overordnet bruker midlene.

– Å, nå har jeg fått visittkort også! Iselin Nybø har så langt knapt rukket å sitte ved pulten på statsrådkontoret, og oppdager stadig nye ting. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Jeg lurer på om det er lett å si at forskningen ikke skal være instrumentell inntil du selv sitter i en posisjon hvor du har politiske mål du vil oppnå med forskningen?

– Nei, nei! Venstre har aldri ment det. I våre alternative statsbudsjetter har vi som parti gjort noen prioriteringer. Vi har sagt at miljø er viktig for oss. Da må vi kunne bruke samfunnets penger i den retningen. Men det er stor forskjell fra det til å styre forskningen.

– I regjeringsplattformen står det at mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer. Hva betyr «mest mulig»?

– Hah, ja, hva betyr «mest mulig»… Det er den prosessen vi er i nå.

– Dere har fått kritikk for at det er en del uforpliktende formuleringer …

– Ja, men det står også at pengene skal øke, og i en overgangsfase skal over én prosent av BNP gå til forskning. Det er ganske konkret. Nå skal vi sette oss ned og gjøre våre prioriteringer, men jeg er glad for å jobbe på et område som er prioritert av regjeringen.

– I hvilken grad er du fanget av det Isaksen har satt i gang – jeg tenker på dimensjonering av utdanningene og universitetenes tilknytningsform til staten?

– Vi skal ha en gjennomgang og vurdere ulike modeller for tilknytning, for eksempel foretaksmodellen. Mye av det som de har begynt på, er ting som har vært avklart i Stortinget, men det betyr ikke at vi i Venstre har vært enige i alt. Det kan være endringer vi tar etter hvert, men i det store bildet har vi det samme parlamentariske grunnlaget. Vi fortsetter på den jobben som er gjort.

– Har du selv noen oppfatning om tilknytningsform?

– Nei. Nå har det blitt vist til foretaksmodell som et eksempel. Det er ting ved det som kan være bra og mindre bra. Nå skal vi ta en ordentlig vurdering, og jeg syns det er litt farlig hvis du går inn i en prosess og har bestemt deg på forhånd.

– Du deler departement med en av de høyest posisjonerte politikerne i Høyre – du er ikke redd for at du skal bli underlegen i budsjettkampene med Jan Tore Sanner?

– Jeg er ganske overbevist om at regjeringen ønsker at vi skal lykkes på hele utdanningsfeltet. Men politikk er alltid en fight. Media problematiserer dette veldig, men jeg er opptatt av hva vi kan få til sammen. Det har jeg et bestemt inntrykk av at Sanner er opptatt av. Etter en uke har vi ikke røket uklar ennå!

– Er det et godt tegn eller et dårlig tegn at du i det hele tatt nevner det?

– Det kan du si. Jeg har et eksempel på at vi har totalt motsatt filosofi: Det er nemlig kjeksskuffen inne på kjøkkenet. Han vil bare ha gulrøtter og sånne sunne ting. Han vil ikke ha kjeks! Jeg har sagt at det kommer ikke på tale – kjeks må vi ha!

– Åja, du er, som alle andre norske politikere, kun en «enkel gutt fra landet»?

– Ja, jeg er vel ei enkel jente fra landet. Haha. Mor mi er tannhelsesekretær og far min var brannmann, så jeg har vokst opp i et ikke-akademisk hjem, for å si det sånn. Men det er en av tingene som er så fantastisk med landet vi bor i. Du kan følge dine egne ønsker og bruke evnene du har, og så kan du bli det du vil, uavhengig av hva foreldrene er.

– Har du blitt det du ville bli nå?

– Hadde jeg forventet å sitte her? Nei, det hadde jeg ikke. Jeg har stilt til valg for Venstre, og det er en risikosport. Du må ta de mulighetene som kommer, men ha et veldig realistisk bilde av hvilke karrieremuligheter som er i Venstre. Du må jobbe hardt for det du tror på, og gjøre det beste ut av posisjonen du får. Nå vil jeg bestrebe meg på å gjøre det aller beste jeg kan her. Sektoren får ikke en Isaksen eller en Haugstad, men de får en ganske entusiastisk Iselin på feltet. Jeg skal stå på.

LES OGSÅ: