Publisert 9. november 2021 kl. 17:20
– Her må det ryddes opp. Det er noe Riksrevisjonen har påpekt i flere år, men vi sier nå at det virkelig må komme på plass, sa riksrevisor Per-Kristian Foss på en pressekonferanse tirsdag, der han presenterte den årlige revisjonen av statsregnskapet.
Riksrevisjonen mener at universiteter og høyskoler er for dårlig på å registrere kostnadene ved oppdragsforskning på en måte som er i tråd med regelverket.
I revisjonen konkluderer de med at «virksomhetene i liten grad sikrer at reelle kostnader belastes bidrags- og oppdragsprosjekter».
Dette kan bidra til kryssubsidiering: Altså at inntekter fra én aktivitet benyttes til å finansiere en annen aktivitet. Det kan føre til at virksomheten har færre midler å benytte til å løse sine øvrige oppgaver.
– Kryssubsidiering er ganske viktig å unngå. Det kan føre til at man vinner oppdrag man ikke skulle ha vunnet, og det kan gi færre midler til andre viktige prosjekter som staten finansier direkte til universiteter og høyskoler, sa Foss.
Dette kan «skade konkurransen i markedet ved at virksomheter i universitets- og høyskolesektoren kan tilby konkurranseutsatte tjenester til en lavere pris enn sine konkurrenter.»
– Hvis en forskningsinstitusjon legger ut på anbud eller byr på et anbud for å gjennomføre et forskningsoppdrag, noe som skjer i konkurranse med andre forskningsinstitusjoner, så må konkurransen være fair. Offentlige forskningsinstitusjoner skal ikke vinne et oppdrag om et forskningsprosjekt fordi de ved hjelp av statlige midler kan redusere kostanden sammenlignet med kostnader andre har, sa Foss.
Riksrevisjonen har kontrollert 59 prosjekter ved ti universiteter og høyskoler.
Revisjonen finner at:
Den største kostnaden i oppdragsprosjekter er ofte lønn og arbeidstid.
Når det for eksempel mangler dokumentasjon av tidsbruk i prosjektene, kan ikke virksomhetene identifisere og dokumentere at alle kostnadene er korrekt belastet prosjektene.
Hvis det ikke er budsjettert på riktig måte, kan det skade konkurransen i markedet. Og hvis det mangler vurdering av den faglig interessen, så gir det risiko for at mottatt bevilgning er benyttet til aktiviteter som ikke er forankret i virksomheten.
