Publisert 9. november 2021 kl. 14:43
– Den etiske standarden i forskningen skal være høy. Det er avgjørende for tilliten til og kvaliteten på forskningen. Det er kritikkverdig at de statlige universitetene og høyskolene ikke har gode nok systemer for å ivareta dette. Systemene må på plass, sier riksrevisor Per Kristian Foss i en pressemelding.
Tirsdag la Riksrevisjonen frem en rapport om forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren.
De har undersøkt alle de 21 statlige universitetene og høyskolene i Norge.
Bakteppet er forskningsetikkloven som kom i 2017. Loven har gitt institusjonene et tydeligere ansvar enn tidligere for å håndtere forskningsetiske spørsmål. De skal blant annet ha systemer for å avdekke og behandle brudd.
Riksrevisjonen har undersøkt om institusjonene har lagt til rette for at forskningen hos dem skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.
De fant blant annet at opplæringen i forskningsetikk mange steder er mangelfull:
– Det er ikke å ta reglene på alvor. Derfor sier vi at dette er kritikkverdig. Og kritikken går også tilbake til Kunnskapsdepartementet, sa Per Kristian Foss på pressekonferansen der han la frem rapporten.
Riksrevisjonen skriver at mangelfull opplæring, samt at ansatte ikke er kjent med virksomhetens meldesystemer, gjør at det «kan være at det blir vanskelig for den enkelte forsker å oppfylle sin egen aktsomhetsplikt og å vite hva som skal vurderes som mulig brudd, og hvordan det skal meldes/varsles.»
Det andre hovedspørsmålet til Riksrevisjonen var om institusjonene hadde gode nok systemer for å fange opp og behandle brudd på reglene.
De fant at 11 av de 21 virksomhetene ikke hadde kvalitetssikringssystemer eller verktøy egnet for å avdekke brudd.
Institusjonene er pålagt å ha retningslinjer for hvordan saker skal behandles. For eksempel om hvordan et varsel skal håndteres, på hvilket tidspunkt institusjonens redelighetsutvalg skal starte behandling av saken og hvordan behandlingen skal renvaske forskere som urettmessig har blitt beskyldt for uredelighet.
Bare syv av de 21 institusjonene hadde retningslinjer som oppfyller alle kravene.
«Alle virksomhetene har kanaler eller meldesystemer der man kan melde inn mulige brudd, men det er uklart om alle som jobber med forskning får informasjon om disse systemene», skriver Riksrevisjonen.
Saker om mulige alvorlige brudd skal rapporteres til et nasjonalt granskingsutvalg. Men her var det også uklart om ting ble gjort etter boken. Flere hadde uklare retningslinjer om hvilke saker som skulle rapporteres.
Uklare retningslinjer kan føre til at saker som blir behandlet og avsluttet på et lavere nivå, ikke blir rapportert videre.
«Det kan medføre at mulige alvorlige brudd ikke blir oppdaget, og at nødvendige tiltak og forbedringer ikke blir gjennomført», skriver Riksrevisjonen.
Les også:
