Over halvparten av professor-søknadene kommer fra utlandet
LUKK

Over halvparten av professor-søknadene kommer fra utlandet

Av Johanne Landsverk

Publisert 26. august 2019 kl. 09:24

Det er mange utlendinger som vil bli professor i Norge. Ved de tre største universitetene kom 70 prosent av søknadene fra utlandet.

For seks år siden fikk tyske Kirstin Krüger jobben som professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Det var sterk konkurranse om jobben ved Institutt for geofag blant både norske og internasjonale forskere.

– Det er et veldig internasjonalt miljø her. Jeg underviser på master- og ph.d.-nivå, og undervisningen foregår på engelsk. Men man lærer jo også norsk etter hvert, sier hun.

Hun er en av mange utenlandske forskere som har fått professorjobb i norsk akademia. Hele 54 prosent av de som har søkt professorater ved norske universiteter og høgskoler i tidsrommet 2016–18 har søkt fra utlandet. Ved de tre største institusjonene, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU, utgjør søkerne fra andre land hele 70 prosent. Ved de andre institusjonene kom halvparten av søknadene til professorstillinger fra utlandet. Dette kommer fram i rapporten «Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren», som er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Store variasjoner mellom fag

Rapporten tar blant annet for seg hvem som søker på stillingene i akademia.

– Det vi har spurt lærestedene om, er hvor mange som har søkt fra utlandet. Vi vet ikke om alle disse er utenlandske eller om det blant søkerne også kan være nordmenn som har oppholdt seg utenlands, sier forskningsleder Nicoline Frølich i NIFU.

Det er svært stor interesse for toppstillingene:

  •  To av tre kvalifiserte søkere til professorstillinger innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag kommer fra utlandet.
  • Også til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er søkere fra utlandet i flertall i det forskingsrettede karriereløpet, men ikke til stillingene som førsteamanuensis.

Det er imidlertid store variasjoner mellom fag, og blant professoratene innen medisin og helsefag er de fleste søkerne fra Norge.

Andelen søkere fra utlandet er også lav for førstelektorer og stillinger med større krav til undervisning (se figur).

Andel utenlandske og norske søkere til stilling som professor, førsteamanuensis, postdoktor og stipendiat etter faggruppe. (Mtn: Matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Humsam: Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Med: Medisin)

Dette er første gangen det blir gjort en slik kartlegging ved norske læresteder, og det finnes derfor ikke sammenlignbare tall.

Lyser sjelden ut professorat

Ifølge rapporten er det bare 40 prosent fra utlandet som søker seg til førsteamanuensisstillinger i Norge. Til disse stillingene er det like vanlig at interne søkere eller søkere fra andre norske læresteder vurderes som kvalifiserte.

Men Instituttleder Brit Lisa Skjelkvåle ved Institutt for geofag ved UiO forteller at en svært stor del av søkerne til førsteamanuensisstillinger hos dem kommer fra utlandet.

– Ser vi på de siste søkningsrundene våre, var omtrent 90 prosent fra andre land. Forskere jo er en yrkesgruppe som vant til å flytte på seg, sier hun.

Blir professor gjennom opprykk

Men selv om mange søker, er det få kvalifiserte søkere til toppstillingene i sektoren. Professorstillinger har i snitt bare to kvalifiserte søkere. Opprykksordningen kan medvirke til at førsteamanuenser søker om personlig opprykk til professorat, fremfor å konkurrere om utlyste professoratstillinger, ifølge rapporten. To av tre nyansatte professorer kommer fra egen institusjon, og de fleste av dem oppnådde professorkompetanse via opprykksordningen. Frølich bekrefter dette:

– De fleste som blir professor i Norge i dag blir det gjennom opprykk, sier hun.

– Hadde andelen søkere fra utlandet blitt enda større uten opprykksordningen?

– Nei, det er ikke så sikkert. Først og fremst må stillingene bli utlyst internasjonalt. Vi vet ikke i hvilken grad dette skjer, selv om institusjonene rapporterer at stillingene oftere blir utlyst i dag. Interessen fra utlandet vil også være avhengig av om det blir stilt krav til spesielle språkkunnskaper i undervisningen. Og det er heller ikke sikkert at det norske lønnsnivået er konkurransedyktig i alle fag sett fra utlandet, sier Frølich.

  • Les også: